Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Helgekommentaren: Aage Borchgrevink

Jeg er ikke sint. Bare skuffet

Skolen må opprette et nytt fag: Kunsten å være passiv-aggressiv.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Meninger

Månedene med hjemmeskole har åpnet øynene mine.

Ikke bare har jeg igjen måttet lære meg Pythagoras’ læresetning, slik at jeg kan glemme den en gang til. Jeg har også vært med på eventyrene til Jack og Molly, gjennomgangsfigurene i «Explore», lærerverket i engelsk for femteklasse.

«How many pigs can you see?» spør Molly.

Selv om corona holdt oss hjemme i leiligheten, har jeg samtidig flydd frem og tilbake mellom planet voksent arbeidsliv og planet barneskolen. Det har vært en sjokkerende reise. Livet på de to planetene er ikke kompatibelt.

Sagt på en annen måte: Barna våre slippes løs i villmarken uten verken kniv, fyrstikker eller skikkelig fottøy. Hvordan kan vi hindre at de ikke blir ofre for rovdyr eller kjipe kolleger?

Hvis vi ser hva som funker på planet voksen er det ingen tvil om at skolen er på jordet. Holdningskampanjer mot mobbing, for eksempel: Er det virkelig en god idé? Den største mobberen av alle blir valgt til president i USA.

Her hjemme er oljeindustrien i ferd med å sikre seg en skattepakke som lukter svidd. Hvordan klarte de det? Blant annet ved å finne opp begrepet oljeskam. Plutselig var ikke olje lenger enn næring. Det var en identitet, truet av grønne lattedrikkende papirflyttere fra byene.

Noen er ikke stolte av det norske oljeeventyret, sies det på Stortinget. Da sitter milliardene løst. Og alt begynte med at oljearbeiderne i fjor gjorde om profilene sine på Facebook og ble «stolte oljearbeidere».

Eksempelet viser at det som funker på planet voksen er den krenkete tonen. Den som antyder at man er offer for et urimelig angrep. Og hvis noen prøver å spørre hvem som vil at oljearbeiderne skal skamme seg, svarer oljen det samme som Maiken i NRK-serien «Parterapi»:

«Vær så snill, prøv å ikke lage dette til en krangel.»

Trenger barna å lære matte? Jeg tror ingen av mine barn kommer til å grunnlegge Facebook eller utforme relativitetsteorien. Det er jo dessuten allerede gjort. Engelsk? Barna har allerede lært seg språket via youtube og gaming. De uttaler «fuck» og «bitch» bedre enn lærerne sine.

Og når de blir voksne, kommer vi vel alle uansett til å ha behov for å snakke kinesisk.

Det de derimot vil trenge er en skikkelig utdannelse i den passiv-aggressive tonen. Du kommer ingen vei med å kjefte og slåss. Vanlig aggresjon er gammeldags, og planet voksen himler med øynene ved synet av den slags. Ikke vær så direkte, din neanderthaler!

Selv fagforbundene har innsett dette. De krever ikke lenger høyere lønn, men respekt. Og hva med de rike? Det er synd på dem også.

Mens påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen føler seg «mistenkeliggjort» etter oppmerksomheten om hans nettverksbygging, deler Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund innlegg om at: «Det er slående hvor lav toleransen er for de som er eller antas å være rike».

«Meget klokt og nyansert», mener kvinnen som leder Norges største mediehus.

Den passiv-aggressive tonen er aggresjonens smarte lillesøster. Den gjør at du kan dominere dine nærmeste, samtidig som de fremstår som urimelige om de tar til motmæle. Ikke vær så kritisk, vi må da våge å heie på hverandre?

I Norge er passiv-aggressiv ikke bare en kunstform, men tradisjon.

Utlendinger på feltarbeid har funnet spor av passiv-aggressiv tone her i generasjoner. I 1984 beskriver den tyske forfatteren Hans-Magnus Enzensberger noe han kaller for «Flekkefjord-syndromet». I vannhullet Shanty Bistro finner han følgende budskap:

«Pent antrekk! Med pent antrekk mener vi at du er kledd for å gå ut, og typiske fritidsklær aksepteres ikke. I tiden 1/9—1/6 er det jakkeplikt, og cord godtas ikke på fredagene og lørdagene. Hvis du på de øvrige dagene går kledd i cord, må antrekket være egnet som "gå-bort-antrekk". Disse reglene er innført for at alle sammen skal kose seg

Flekkefjord er hele Norge. Vi lever alle i Shanty Bistro. Passiv aggressiv er norsk kultur. Neste syttende mai vurderer jeg å stille i passiv aggressiv bunad. Om noen skulle spørre hvor den kommer fra, vil jeg smile og svare at jeg ikke er den detaljorienterte typen.

Siden jeg er opptatt av mine barns fremtid, prøver jeg å fylle hullet i utdannelsen deres. I påvente av at utdanningsdirektoratet endrer lærerplanene, må far ta ansvar for hjemmeundervisning i god gammeldags passiv aggresjon.

Det er ikke så farlig med meg, pleier jeg å si. Hvis noen rundt middagsbordet reagerer på det, svarer jeg som Mummipappa: Nå skal vi ta det helt rolig, alle sammen.

Og kose oss.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!