- Jeg er ikke slem

Skuespiller Bjørn Sundquist om hvordan folk oppfatter ham.

(Dagbladet.no): Denne uken var det premiere på Shakespeares «Richard III» på Det Norske Teatret. Hovedpersonen omtales som teaterhistoriens største skurk, en ond hyrde som manipulerer og dreper for å nå sine mål. Bjørn Sundquist ønsker at publikum skal forstå den virkeligheten råskapen vokser fram i.

–Han ikke er entydig ond som alle tror. Han er en mann som har blitt merket av sin barndom. Så kan man diskutere, selvfølgelig, i hvor stor grad man er født som man er, sier Sundquist til Dagbladet.

–Kong Richard er født som han er vanskapt, med en kul på ryggen. Samtidig er han en stor kriger. Han har forsøkt å overbevise sin far og få kjærlighet av sin mor, hvilket han aldri har fått. Han er et avskum, det føler han selv. Og han får bare stadig bekreftelser på at han ikke er en ekte sønn. Vårt grep er å gjøre ham til en mer tragisk type enn gjennomført endimensjonalt ond, sier Sundquist.

Mørk og mystisk
Skuespilleren møter Dagbladet på en uterestaurant i Oslo sentrum. Så kan han røyke. Han har ikke klart å kvitte seg med den lasten, ikke ennå. En kjapp opptelling viser at Bjørn Sundquist trolig er den nordmannen som vært mest på kinolerretet. Det forekommer oss at styggen Richard ikke er den eneste av sitt slag Bjørn Sundquist har gestaltet. Det ligger liksom et mørkt og mystisk skjær over alle karakterene til Sundquist.

–Jeg har spilt et par veldig svette typer i norsk film. Men ellers så har jeg spilt en type outcast som står på sida og har problemer. Også har jeg spilt Konrad Sejer (forfatter Karin Fossums krimhelt, red. anm.). Synes du han er ond? Nei. Han har sine hemmeligheter. Jeg synes det er fint å jobbe med folk som har hemmeligheter, sier Sundquist.

–Journalister har spurt meg om det før; «hvorfor spiller du alltid onde typer?» Jeg blir veldig skuffet over det, fordi jeg har prøvd å gjøre dem så forståelige som mulig. Ikke nødvendigvis så sympatiske. Men at man kan kjenne seg igjen i dem, finne et slags identifikasjonspunkt.

Ikke komiker

Utenfor scenen blir skuespillere ofte tatt for å være den de spiller på scene og film. Hvordan tror Bjørn Sundquist at folk oppfatter ham?

INGEN KOMIKER: Bjørn Sundquist får gå i fred når han er på byen, i motsetning til komikere som Nils Vogt. - Jeg tror det handler om at jeg ikke er en folkekjær skuespiller, sier Sundquist. Foto: Steinar Buholm
INGEN KOMIKER: Bjørn Sundquist får gå i fred når han er på byen, i motsetning til komikere som Nils Vogt. - Jeg tror det handler om at jeg ikke er en folkekjær skuespiller, sier Sundquist. Foto: Steinar Buholm Vis mer

– Jeg er ikke noen komiker. Jeg vet at komikere, som Nils Vogt og Sven Nordin, ofte har problemer med at når de går på byen, så blir de plaget av alle mulige som kjenner dem som veldig omgjengelige personer. Jeg får være i fred. Jeg tror det handler om at jeg ikke er en folkekjær skuespiller.

–Er det ok for deg?

–Jeg liker godt å være litt anonym. Jeg synes jo forferdelig synd på alt som er av norsk adel, som aldri kan gå ut på kafé og ta seg en halvliter. Jeg liker å leve vanlig, sier Sundquist.

–Hva er den største misforståelsen om deg?

–Hvis du sier at jeg er slem, så tror jeg det er en ganske stor misforståelse. Jeg kan være direkte. Det har jeg fra mine finnmarkske røtter. Jeg er ganske naiv. Jeg sier ting ganske rett ut og muligens kan såre folk. At jeg ofte snakker uten å tenke meg om.

Bruker seg selv

–Ser du noe av deg selv i kong Richard?

–Ja, ja. Selvfølgelig. Det vil si jeg kan ikke se noe av meg selv i det å drepe. Jeg kan ikke drepe. Jeg har vanskelig med å drepe fluer, jeg slipper dem ut av vinduet.

–Men for å se det på en annen måte, så vil jeg forsøke å bruke meg selv i det jeg spiller. Så jeg prøver å plassere meg selv i situasjonene og teksten, mer enn i karakteren.

–Utdyp.

–Ja, for eksempel når kong Richard skjeller ut hoffet sitt, så liker jeg å gjøre det. Jeg liker at han er modig, som jeg ofte ikke er. Men på scenen er det en helt annen tilværelse hvor jeg kan gjemme meg i en rolle og gjøre det jeg ellers ikke tør.

–Hvorfor er det så stor interesse rundt Shakespeare i dag?

–Shakespeare er alltid moderne. På grunn av hans menneskelige problemstillinger – uten å ha et budskap til menneskeheten. Han forteller oss bare hvordan det er, så kan folk ta stilling til det.