LIVSMOTT: Skuespilleren Espen Skjønberg fyller 90 år og blir feiret av Nationaltheatret der han har vært siden 1968. Skjønberg har hatt følgende leveregel helt siden han var en ung mann: - Stryk ut. Gå videre.  Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
LIVSMOTT: Skuespilleren Espen Skjønberg fyller 90 år og blir feiret av Nationaltheatret der han har vært siden 1968. Skjønberg har hatt følgende leveregel helt siden han var en ung mann: - Stryk ut. Gå videre. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

- Jeg er ikke verdensmester i å leve

Mandag fyller skuespiller Espen Skjønberg 90 år.

(Dagbladet): 90 år og stor ståhei. Mandag feirer Nationaltheatret Espen Skjønberg, da er det 67 år siden teatersjef Hergel ga ham sparken.

Året var 1942. Espen Skjønberg var 18 år og ville bli skuespiller som sine foreldre, Eugen og Henny Skjønberg. Han fikk hospitere under teatersjef Henry Gleditsch ved Trøndelag Teater, men etter to måneder var det unntakstilstand.

—Gleditsch ble arrestert og skutt, forteller Espen Skjønberg til Dagbladet.

Mot slutten av krigen dro Jens Book-Jenssen ham med i en Chat Noir-revy der han blant annet leste diktet «Den vackraste visan om kärleken» av den den svenske antinazisten Ture Nerman, og deretter fulgte et eventyrlig år ved Stavanger teater med store roller, før han fikk han engasjement ved selveste Nationaltheatret.

- Det var litt av en overgang, og det ble nærmest bare til å gjøre bare statistroller. Så jeg mannet meg opp og gikk til teatersjef Knut Hergel og sa at nå ville jeg ha en større rolle. Han svarte at da fikk jeg heller gå.

- Hva sier du?

- Hergel sa at Nationaltheatrets styre visstnok ikke syntes jeg passet inn. Selvsagt tok jeg det tungt.

OFTE PÅ SCENEN: Han regnes som den beste Shakespeare-tolkerne nasjonen har fostret, og har hatt over 70 roller på Nationaltheatret.  Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
OFTE PÅ SCENEN: Han regnes som den beste Shakespeare-tolkerne nasjonen har fostret, og har hatt over 70 roller på Nationaltheatret. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Indirekte sørget Hergel dermed for at han var ved Oslo Nye Teater de neste 17 åra. For teatersjef Axel Otto Normann hadde nemlig sans for unge Skjønberg.

- Jeg gikk til ham og fikk engasjement og to-tre år etterpå spilte jeg Hamlet.

Hylles på dagen Mandag klokka 13.00 slår teatersjef Hanne Tømta på glasset.

I talene vil det nevnes at Skjønberg har spilt over 70 roller ved Nationaltheatret der han har vært ansatt siden 1968. Han kom altså tilbake. Ibsen- og Shakespeare-roller vil nevnes i fleng, han regnes som den beste Shakespeare-tolkeren, og også soloforestillingen «Grand old man», «Jeppe på Bjerget» og hans egen Hamlet-forestilling vil roses.

Andre vil si at han var super som Tobias i tårnet i «Kardemomme by», og slik vil det fortsette og fortsette.

- Deretter skal jeg ut på restaurant med min lille familie og et par gode venner, sier han.

- Skal du bade i champagne?

- Nei, jeg tror ikke det. Jeg vet jo ikke hvordan jeg kommer til å ta den dagen og hvordan den kommer til å forløpe.

NØLENDE:  - Skal du bade i champagne, Skjønberg? - Nei, jeg vet jo ikke hva som skjer den dagen, og hva jeg kommer til å føle, svarer 98-åringen et par dager før dagen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
NØLENDE: - Skal du bade i champagne, Skjønberg? - Nei, jeg vet jo ikke hva som skjer den dagen, og hva jeg kommer til å føle, svarer 98-åringen et par dager før dagen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Født i 1924. 90 år. Tid for å oppsummere, Skjønberg?

- Hva vil det si å oppsummere et liv? Det nytter jo ikke å gå gjennom alt som har hendt, for det husker man ikke. Jeg har hatt et valgspråk: Stryk ut. Gå videre.

- Hva er fordelen med den filosofien?

- Du unngår å ha så mye dau ballast å dra på. Du henger deg ikke opp i ting som du ikke kan gjøre noe med, det dumme du gjorde og de gangene du mislyktes. For gjør du det, får du ikke konsentrert deg om det viktigste: Å utvikle deg.

- Har du gjort så mye dumt da?

- Nei, da. Jeg har tatt de sjansene som har budt seg. Det er en god følelse. Alt har ikke vært suksess, men jeg tok sjansen. Det er kanskje en oppsummering.

Inn med morsmelka Gjennom skuespillerforeldrene fikk han tidlig demonstrert teatrets gleder og skyggesider.

- Jeg fikk mye indirekte erfaring, det har nok preget meg. Jeg så tidlig at teateret også kunne by på skuffelser og sorger. Da jeg selv begynte som skuespiller selv, var det ingenting som forbauset meg. Teateret har gitt meg et veldig rikt liv, sier han og legger til:

PRIVAT PAR:  Ekteparet Mona Hofland og Espen Skjønberg var sjelden på den røde løper og har aldri oppført seg som kjendiser. Her fra begravelsen til Per Aabel. De var to
av Aabels kjæreste venner og kolleger i en årrekke. Foto: Tor Arne Dalsnes/ Dagbladet
PRIVAT PAR: Ekteparet Mona Hofland og Espen Skjønberg var sjelden på den røde løper og har aldri oppført seg som kjendiser. Her fra begravelsen til Per Aabel. De var to av Aabels kjæreste venner og kolleger i en årrekke. Foto: Tor Arne Dalsnes/ Dagbladet Vis mer

- Min mor som var en klok dame, advarte meg: Forelsk deg ikke i din motspiller. Men hva hjelper det hva en mor sier? For jeg gjorde jo det. Og det ble et tett, godt ekteskap.

Tungt å leve alene For fem år siden døde hans kone gjennom 50 år, skuespiller Mona Hofland, og han flyttet til en mindre leilighet.

- Mona og jeg var litt einstøinger, vi omgikk få mennesker. Denne jobben her, hvor man har mange mennesker tett innpå seg, det var liksom nok. Mona og jeg unngikk store selskaper. Vi spøkte mye med at den av oss som blir igjen, får det jammen ikke moro. Men nei, jeg har vel klart meg bra, og jeg har noen få, gode venner.

- Hvordan føles det å være 90 år?

- Hva skal jeg si da? Jeg tror at det må bli som med en ny rolle, og at man må søke et nullpunkt, for å søke innover. Og glemme alt man har gjort og alt man har lært. Ellers blir det bare gjentakelser hele livet. Men jeg synes det er vanskelig å leve alene.

- Det har ikke dukket opp en ny kjæreste?

- Nei, det har nok ikke det, svarer han og ler hjertelig.

Har sagt ifra - Hva har du gitt teateret?

- Jeg tror det er lojalitet. Til teateret. Det er et farlig ord å bruke, men man er lojal. Det ligger i sakens natur. For å skape en god forestilling må man gå sammen.

- Har du hatt mye temperament i yrket?

- Jeg vil ofte være ute etter å kalle en spade for en spade. Jeg pleier kanskje å være nokså direkte i min tale. Når jeg begynner å arbeide med en instruktør, vil jeg gjerne bli overbevist om at instruktøren har rett. Jeg gir meg ikke før jeg blir overbevist.

- Nestorene, det er Toralv Maurstad og deg. Dere har vel vært rivaler?

—Toralv og jeg har vært uenige om så mangt, men vi har også hatt et rikt og nært samarbeid gjennom mange år.

Han har vært heldig. Helsa er god. Han er glad i å gå.

- Jeg er i grunnen nokså praktisk anlagt. Man må jo lytte til dette legemet, vet du, og man trenger stemme, sinn og kropp for å uttrykke seg på en scene.

- Er idealet å dø på scenen?

DE TO NESTORENE:  - Toralv og jeg har vært uenige om så mangt, men det har også vært et rikt og nært samarbeid, sier Espen Skjønberg. Her er Toralv Maurstad og Espen Skjønberg i hovedrollene i Nationaltheatrets oppsetting av "Mens vi venter på Godot". Foto:
Foto: Truls Brekke / Dagbladet
DE TO NESTORENE: - Toralv og jeg har vært uenige om så mangt, men det har også vært et rikt og nært samarbeid, sier Espen Skjønberg. Her er Toralv Maurstad og Espen Skjønberg i hovedrollene i Nationaltheatrets oppsetting av "Mens vi venter på Godot". Foto: Foto: Truls Brekke / Dagbladet Vis mer

- Nei, huff av meg. Nei, alvorlig talt. Det har jeg aldri tenkt på.

Spørsmålet kommer ofte: Hvor lenge fortsetter han? Han sier at det også handler litt om det Mona og han sa til hverandre: At det er lite moro å bli igjen. Poenget er å fortsette videre. Som alltid.

- Når jeg fortsatt er aktiv i yrket mitt, handler det jo også om å forsøke å holde sinnet levende.

Skjønberg sitter stille et øyeblikk:

- Jeg er redd for å høres ut som en verdensmester i å leve. Det er jeg ikke.

MONOLOGI: Lars Saabye Christensen skrev monolog til Espen Skjønberg, på bestilling av regissør Per-Olav Sørensen. Tittelen ble "Grand old man" og handler om Arnold.Foto: MELÅ/VERONICA Dagbladet
MONOLOGI: Lars Saabye Christensen skrev monolog til Espen Skjønberg, på bestilling av regissør Per-Olav Sørensen. Tittelen ble "Grand old man" og handler om Arnold.Foto: MELÅ/VERONICA Dagbladet Vis mer