- Jeg er ingen dikter

Ville katter må ha løpestreng. Bjørg Vik med nye noveller om modne kvinners kjærlighetslengsel og seksualitet.

- Alder er bare et tall, sier Bjørg Vik, snart 67.

En forfatter som har satt spor i samtidslitteraturen. Fire år etter «Roser i et sprukket krus» kommer hun med ny bok: novellesamlingen «Forholdene tatt i betraktning». En talende tittel. Novellene handler blant annet om kjærlighetslengselen og livsappetitten hos eldre kvinner. Vesener som i manges øyne er utgått på dato.

«Alle vi som tørster etter en hudflate, en arm om skulderen, en fot mot din fot, et blikk å falle til ro i,» som det står i novellen «Venninner».

- Det er mange som lengter. Jeg skriver om modige kvinner som ikke vil avfinne seg med at siste kapittel i boka om kjærlighet er avsluttet. Kvinner som fortsatt lever og som har originaldelene intakt. Men da må de også våge seg ut på leting. Være åpne, kanskje snuble, men også kunne reise seg igjen. Mine kvinner kaster seg ut i nye forhold med vekslende hell. Og humor, heldigvis.

- Menn synes ofte å kunne heve seg over kravet til å være ung. Det er full aksept for kjærlighetsforhold mellom gamle menn og unge kvinner?

- Det godtas. Men når en kvinne finner en yngre elsker, løftes øyenbryn, med mindre man heter Elizabeth Taylor eller Edith Piaf. Kvinner over 60 skal visst ikke ha noen rett til å velge på øverste hylle eller ha valg i det hele tatt. Enn si et seksualliv.

Sjokkert

- Jeg husker en ung, mannlig journalist som ble rystet da jeg hadde skrevet «Roser i et sprukket krus» om en enke som etter sorgprosessen finner seg en elsker.

- Er du klar over hva du driver med? sa han. Han var sjokkert over at en moden kvinne hadde et aktivt seksualliv.

- Kanskje til og med moren hans?

Bjørg Vik ler. - Er vi virkelig ikke kommet lenger?

- En av dine kvinner spør i boka: «Tror du det er mulig å elske en manns kropp og forøvrig ta avstand fra innholdet?» Er kvinnene kommet langt?

- Vi har i hvert fall noe å lære av mennene.

- Er det noveller for voksne mennesker du har skrevet?

- Det handler om unge mennesker også. Uansett, de yngre har ikke vondt av å lese om sine mødres liv. Men jeg har nok i bøkene mine vært lojal mot min egen fase i livet. Haagen Ringnes har sagt at å lese bøkene mine er som å telle årringer i et tre.

Salamanderdammen

Bjørg Vik tar seg usedvanlig godt ut. I eggeskallfarget antrekk som kler tatersvart hår og brun sommerhud, byr hun på Martini med is i hagen i Porsgrunn.

Bjørg Vik

Født 1935. Debuterte i 1963.

Årets novellesamling er hennes niende.

Hun har også skrevet skuespill, barnebok og romaner.

{#kule}Kjærlighet har vært gjennomgående tema i Bjørg Viks forfatterskap, ikke sjelden kjærlighet som provoserte, fordi hun frisinnet skrev om kvinners seksualitet.

{#kule}Hun ble tidlig en markant feminist. Hun vil for mange være mest kjent for trilogien om Elsi Lund, et nærgående og nydelig portrett av en ung pikes oppvekst i Oslo, et kvinneliv som ligger nær hennes eget.

Foran oss ligger den gåtefulle salamanderdammen, Norges mest beskrevne gjennom utallige intervjuer med Bjørg Vik siden debuten i 1963. Piletrærne bøyer seg melankolsk rundt det vakre huset som ektemannen, Hans Jørgen Vik, tegnet i 1960-åra etter at Bjørg flyttet fra Oslo til småbyen. I 1995 ble hun enke. Sorgen lammet henne.

Det tok tid før hun klarte å skrive igjen.

Eget liv

- Men da jeg endelig klarte å ta fatt, ble «Roser i et sprukket krus» nesten et overlevelsesprosjekt. Boka traff mange, særlig dem som hadde mistet sin samlivspartner.

- Også i den boka tok du modig fra ditt eget liv?

- Jo, jeg tror jeg er modig. Man kan innbille seg at en er dikter, men råmaterialet er virkeligheten. Vi får fortolke den så godt vi kan, enten ved å overdrive, underdrive eller legge den nakent fram. Jeg har aldri kalt meg dikter. Ikke kunstner heller. Jeg er en fortellerske. Jeg skriver noveller fordi jeg vil gjenreise fortellingen.

Bombe

Med sin djevelsk gode evne til å iaktta medmennesker ble Bjørg Vik en bombe i norsk litteratur i 60- og 70-åra. Og en sterk feminist med stor påvirkningskraft. Plutselig var det en som skrev om kvinners seksualitet. Og hun skrev om ekteskapsbrudd og forhold på si som sjokkerte mange. Hun ble spyttet etter i Porsgrunn, og anonyme brev og oppringninger uteble ikke.

- Jeg ble forundret over oppmerksomheten jeg fikk, ikke minst da novellesamlingen «Det grådige hjerte» kom i 1968. Den solgte i 15000 eksemplarer. Det var ti år etter Agnar Mykle. Men mine noveller handlet om kvinners seksuelle følelser, beskrevet fra kvinners leie, så å si.

- Følte du noen gang at du var for modig i å bruke eget og andres levde liv i bøkene dine?

- Jeg gikk antakelig iblant for nær inn på levende modeller. Det var nødvendig der og da. Men i ettertid ser jeg at jeg nok dessverre har såret noen. Selv om jeg har prøvd å være solidarisk med mine modeller. Jeg må kunne se dem i øynene etterpå, når de mener å ha gjenkjent seg.

- Og noen ble skuffet over at de ikke fikk være med inn på boksidene? Var det en belastning å bo i en liten by?

Mildere

- Det ble tøft etter hvert som også bøkene ble tøffere. Men vi har forandret oss, både byen og jeg. Byen er blitt mer tolerant, jeg er kanskje mildere. Jeg er blitt glad i Porsgrunn, og jeg tror faktisk at byen er blitt glad i meg også. At byen er litt stolt av meg.

- Du hadde en utrolig støtte i din ektemann. Dere må ha levd i et raust ekteskap?

- Han var min største fan, men noen av novellene hadde han vanskelig for å svelge. De var provoserende. Hans Jørgen var en utrolig sjenerøs mann med en stor kjærlighetsevne. Og han skjønte tidlig at ville katter må ha lang løpestreng. Men det lå noe i bunnen av vårt forhold. Vi visste hvor vi hadde hverandre. Da kan du være raus og holde dørene åpne. Jeg tok helt av i sorgen da han døde. Etter hvert forsto jeg at jeg ikke kunne tillate meg at livet mitt skulle være slutt. Hans Jørgen ville at jeg skulle ha det bra. Han unte meg alle gleder. Det var overlyset. Jeg følte at han var i nærheten og ville hjelpe meg.

- Man skal ikke vekke sovende hunder, sier en kvinne i en av novellene. Skal man ikke?

- Er det ikke bedre at de våkner av seg selv? spør Bjørg Vik.

Veps svermer farlig nær oss i den spennende hagen. Septemberheten jager oss inn i skyggen.

Indian summer.

LIVSMOT: - Det er livsmot i kvinnene jeg skildrer. Og kvinnene har forandret seg. Våre mødre så ut som om de kjøpte klær i samme butikk. Bjørg Vik i sin vakre, gåtefulle hage.