KUPPMAKER TIL OSLO? Den venezuelanske politikeren Leopoldo Lopez, fetteren til Oslo Freedom Forums leder Thor Halvorssen, svarer på anklagene om at han var involvert i et militærkupp mot Hugo Chavez i 2002. Lopez deltok både i år og i fjor på Oslo Freedom Forum.Foto: AP/Scanpix
KUPPMAKER TIL OSLO? Den venezuelanske politikeren Leopoldo Lopez, fetteren til Oslo Freedom Forums leder Thor Halvorssen, svarer på anklagene om at han var involvert i et militærkupp mot Hugo Chavez i 2002. Lopez deltok både i år og i fjor på Oslo Freedom Forum.Foto: AP/ScanpixVis mer

Jeg er ingen kuppmaker

OSLO FREEDOM FORUM: Min politiske sti er ren: Jeg har aldri vært for noe annet alternativ enn det som består av stemmegivning, demokrati og folkets vilje.

||| JEG ER, både av Dagbladet og av Klassekampen, gjentatte ganger blitt beskyldt for å være «kuppmaker» og dermed ikke en verdig deltaker på menneskerettighets- konferansen Oslo Freedom Forum, som ble avholdt i slutten av april.

Jeg er ikke kontaktet av noen norsk journalist for å gi kommentarer til anklagene. I strid med prinsippene om rettferdig rettergang og at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, ble jeg erklært skyldig av Dagbladet, en kommentator fra PRIO jeg ikke kjenner og Magnus Marsdal, som leder en tenketank som, til min overraskelse, er finansiert av fagforeninger.

Jeg benytter nå anledningen til å forsvare meg mot beskyldningene om at jeg var involvert i et militærkupp og at jeg på ulovlig vis arresterte den venezuelanske justisministeren.

GJENNOM 2001 og starten av 2002 var det hundrevis av fredelige demonstrasjoner mot President Hugo Chavez i Venezuelas gater. Man demonstrerte mot hans politikk, hans angrep på fagforeninger, hans politiske fanger, hans eneveldige stil, hans bruk av penger til det militære, hans angrep på uavhengige medier og hans intensjoner om å forbli president i årtier. Av disse og andre grunner er Chavez upopulær i store deler av befolkningen.

Den 11. april 2002 fikk Chavez vite at mer enn én million fredelige demonstranter (jeg var én av dem) var på vei til presidentpalasset for å be om hans avgang. Chavez ga ordre om at det skulle skytes mot demonstrantene. 23 mennesker ble drept. Jeg kjente flere av dem. De var mine venner.

SOM EN FØLGE av disse hendelsene krevde hans egen regjering Chavez' avgang. Hans forsvarsminister, General Lucas Rincon, annonserte avgangen samme dag, i en nyhetssending som interesserte kan finne på YouTube. Dagen etter, den 12. april, var det fullt kaos. Presidentens allierte sa på TV at selv om president Chavez hadde beordret drapene, var også justisminister Ramon Rodriguez Chacin involvert. Rodriguez Chacin satt da fast i en leilighet etter å ha blitt identifisert av en av sine naboer. Hundrevis av mennesker samlet seg og ropte at han, som Chavez, måtte holdes ansvarlig for skuddene mot uskyldige sivile. Den innestengte ministeren ringte politiet og ba om min tilstedeværelse. (Lopez var på dette tidspunktet ordfører i Chacao-distriktet i Caracas (red.anm.))

HÅNDHEVELSE AV loven foregår på en litt annen måte i Venezuelas kommuner enn i Norge — ordføreren er ansvarlig for administrasjonen av det lokale politiet. Jeg ankom leiligheten og klarte å roe ned mengden. Jeg gikk inn til justisministeren og ble der i flere timer, og lovet ham at folkemengden ikke ville skade ham. Jeg visste at det var en viss sjanse for at en mobb kunne dannes og bryte seg inn i leiligheten, og at han kunne bli fysisk skadet. En dommer og en distriktsadvokat utlyste så en rettslig arrestordre på ham for drapene dagen før. Dermed hadde jeg etter loven pålegg om å godkjenne det lokale politiets arrest av justisministeren og overgi ham til rettssystemet.

Maktvakuumet som oppsto etter at Chavez trakk seg førte til etableringen av en de facto-regjering, ledet av næringslivsorganisasjonslederen Pedro Carmona, som avsatte meg og alle andre valgte representanter fra våre poster i det øyeblikk han tok over. Da Chavez kom tilbake, 13. april, ble jeg gjeninnsatt som ordfører, og Venezuelas parlament startet etterforskning av Carmonas statskupp.

Etterforskningen av min opptreden hos justisministeren var omfattende og varte i fem år. Den konkluderte med at jeg ikke hadde gjort noe kriminelt, og at mine handlinger fullt ut var innenfor loven, siden politiet i mitt distrikt fulgte en rettslig kjennelse.
Selv om etterforskningen den gang ikke satte en stopper for min politiske karriere eller min politiske bevegelse, er jeg siden blitt utsatt for flere angrep, herunder tre forsøk på drap, kidnapping, utallige fysiske angrep, konstant sjikanering i statspressen og diskvalifisering fra muligheten til å stille til valg.

HVORFOR? Fordi jeg i 2008, med meningsmålinger som viste en oppslutning rundt 70 prosent, lå an til å bli valgt til ordfører i Caracas, en posisjon som anses som et springbrett til presidentembetet i Venezuela. Av denne grunn ble jeg nektet å stille til valg frem til 2014. Myndighetene frykter utfordrere til sitt angivelige monopol på fattige venezuelaneres stemmer. Ved å nekte politikere å stille til valg, oppfører de venezuelanske myndighetene seg som de iranske.

I august 2008, i en åpen sesjon i Venezuelas høyeste domstol, valgte man å bryte med sin egen grunnlov, da man, uten rettssak eller dom, kom til at diskvalifiseringen av meg var lovlig. Dette skjedde nøyaktig 10 år etter at en lignende sesjon opphevet diskvalifiseringen av Hugo Chavez etter hans blodige statskupp i 1992, der 200 uskyldige ble drept. Jeg vil minne om at Chavez i februar 1992 beordret drapet på den demokratisk valgte presidenten Carlos Andres Perez og hele hans familie.

DEN INTER-AMERIKANSKE menneskerettighetskommisjonen konkludert med at mine menneskerettigheter er krenket og krevd at den venezuelanske staten trekker tilbake sin diskvalifisering av meg. Den er etter loven påkrevet å gjøre det. På grunn av myndighetenes manglende etterfølgelse av dette, trakk menneskerettighetskommisjonen venezuelanske myndigheter for den inter-amerikanske domstolen i desember 2009. Rettssaken starter i disse dager.

JEG HAR ALDRI vært for noe annet alternativ enn det som består av stemmegivning, demokrati og folkets vilje. Det er det jeg kjemper for i mitt politiske og sivile arbeid. Jeg har aldri vært involvert i et statskupp. Derfor har myndighetene måttet komme opp med andre unnskyldninger for å forfølge meg.

Interessant nok er Raul Baudel, generalen som beskrives som «Helten fra 11. april» på grunn av den militære operasjonen som brakte Chavez tilbake til makten, nå en fange av regimet. Han ble en offisiell fiende av revolusjonen da han sa seg uenig i presidentens ønske om å regjere til 2030. Han ble, for bare to uker siden, dømt til syv år og seks måneder i fengsel. General Baudel beskriver dagens Venezuela som en «demokratisk fiksjon».

MIN POLITISKE STI er ren: Jeg respekterer konstitusjonen, jeg skal kjempe i solidaritet med de trengende, og jeg vil bruke fredelige midler slik at venezuelanerne kan forenes. Vi tror på en bred, pluralistisk og mangfoldig nasjon som respekterer alles rettigheter og tolererer forskjellige meninger. Vi tror på bekjempelse av fattigdom gjennom fred og demokrati, ikke gjennom diktatur, splittelse og sensur.
Under mitt besøk i Norge ble jeg imponert over de mange som ville diskutere Venezuela. Jeg inviterer dere til å involvere dere videre.