- Jeg er ingen sirkushest

En gang omtrent hvert tredje år åpner Herbjørg Wassmo døra til verden på gløtt og tar noen forsiktige skritt ut med en ny roman under armen.

Hun presenterer romanen for et Wassmo-sultent publikum, før hun smetter tilbake til skrivebordet og overlater til romanen å leve sitt eget liv.

Årets roman heter «Det sjuende møte» og handler om to mennesker som er hverandres, Rut Nesset og Gorm Grande.

Rut vokser opp på Øya med en høylytt og tallrik familie. Faren, Emissæren, som preker på religiøse møter på fastlandet, tvillingbroren Jørgen som er hjerneskadet fordi Rut presset seg fram og ut under fødselen, farmora som Rut kan snakke med om nesten alt og som sammen med onkel Aron er den eneste som ser Ruts evner. Gorm derimot, er sønn av den store kjøpmannen inne i byen og vokser opp i materiell overflod med to eldre søstre som er pappas store piker, slik at Gorm må være mammas lille gutt.

Rut trosser sitt utgangspunkt og blir maler, Gorm overtar familiebedriften.

- Ideen har ligget der lenge. Hva skjer med dem som møtes uten å møtes? Ofte når vi møter noen så møter vi dem egentlig ikke, vi er i en sosial sammenheng hvor vi ikke våger å blottstille oss. Hvert møte mellom Rut og Gorm gir spor som de bruker i livene sine, gir dem styrke til å ta vanskelige valg. De spinner et drømmenett over hverandres bilder, sier forfatteren.

Skumle kritikker

Vi er innvilget en time med Herbjørg Wassmo, klemt inn mellom Aftenposten og VG, i en stemmesurrende og telefonpipende hotellfoajé med navneskiltbehengte konferansegjester på alle kanter. Wassmo er hjertelig imøtekommende og svarer med en imponerende entusiasme på spørsmålene, men trives hun?

- Det ville vært ganske tåpelig av meg å proklamere i et lanseringsintervju at dette er det verste jeg gjør. Jeg er nok ingen sirkushest og er glad det går tre år mellom hver gang, men jeg ser det som en gave at mediearbeidere bruker arbeidstida si på meg. Det fine med min jobb er at jeg kan sende boka foran meg, og den fortsetter sitt liv selv om jeg går ut av det. Jeg gestalter jo ikke bøkene mine, som en skuespiller gestalter rollene sine.

Over helga kommer kritikkene. Det er skumle greier, synes Wassmo.

- Jeg plager ikke meg selv med å lese dem, «æ har folk te slekt», som en visesanger en gang sa, ler hun.

Forbannet dikt

Rut Nesset har flere fellestrekk med sin opphavskvinne; begge kommer fra ei øy i Nord-Norge, går på lærerskolen, blir kunstnere og flytter sørover.

- Rut har mange av mine knagger, men det er ikke mine klær som henger på dem. Jeg vet jo mye om det å vokse opp på ei øy og gå på lærerskolen, men Ruts historie er løgn og forbannet dikt, selv om min erkjennelse om livet ligger i bunn. Jeg føler meg faktisk mer i slekt med Gorm, vi har samme gemytt.

«Det sjuende møte» er Herbjørg Wassmos sjuende roman siden romandebuten med «Huset med den blinde glassveranda» i 1981.

- Om det fins en gjennomgående tematikk i bøkene mine ser leserne bedre enn meg, men det er noen stemninger som går igjen. Denne gangen har jeg brukt et strammere bokmål enn før, bortsett fra i dialogene, som fortsatt er skrevet på dialekt. Det er det sikkert noen som kommer til å mislike.

Akkurat det tar Herbjørg Wassmo ganske rolig. Hundretusenvis av lesere, både i Norge og utlandet, og bunker med brev og e-poster bekrefter hennes posisjon som en av de aller mest populære samtidsforfatterne våre.

Snart kan hun lukke døra til skriverommet igjen.

NY ROMAN: Årets roman fra Herbjørg Wassmo, «Det sjuende møte», er hennes sjuende roman.