Jeg er interiørarkitekt, og jeg driter i hvordan sofaen din ser ut!
Jeg er møkk lei av å måtte forklare for ørtende gang at masteren min ikke handler om nips.
Det er praktisk å bruke syndebukker når man skal forklare hva som er galt i dagens moderne samfunn. Gunhild Dahlberg griper retorisk til interiørarkitekten i sitt forsøk på å forklare hvorfor alt var bedre før. Interiørarkitekten er en effektiv trope i slekt med «kaffelattedrikkeren fra Grünerløkka»: inkarnasjonen av alt urbant jåleri og overflatiskhet.
Dahlbergs harselering gir gjenklang i fordommer om profesjonen:
Interiørarkitekten har sitt revir i boliger på Oslo vest eller i forsvarsløse kontorlokaler. Hun (for hun er alltid en hun, ellers så er han homo) vil at møbler skal være dyre og ha sjel og bruker bare fargenavn som henspiller på kaffedrikker. Hun tramper med høye hæler på folks smak og fjerner vegger, bilder av barnebarna og all komfort.
Morsomt, men langt fra sant.
La meg bruke meg selv som eksempel.
Jeg er interiørarkitekt, og:
Jeg driter i hvordan sofaen din ser ut! De fleste av oss jobber ikke på hjemmemarkedet. Mener du at du veit best hjemme, har du rett.
Jeg har en mastergrad, og den handler ikke om puter og gardiner. Interiørarkitekter som er godkjent som medlemmer i interesseorganisasjonen NIL har en mastergrad eller tilsvarende. Altså like høy utdannelse som sivilarkitekter, og lengre enn mange ingeniører.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
