NY SJEF: Stockholmeren Mats Stjernstedt har sittet i sjefsstolen på Kunstnernes Hus siden januar. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
NY SJEF: Stockholmeren Mats Stjernstedt har sittet i sjefsstolen på Kunstnernes Hus siden januar. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

- Jeg er kjempeflink til å lage utstillinger

Med Mats Stjernstedt får Oslo en ny, årlig storsatsing i samme skala som Festspillutstillingen i Bergen.

For ni måneder siden tok stockholmeren Mats Stjernstedt sin godt kontorvante hund og sitt betydelige kontaktnettverk og flyttet til Oslo og Kunstnernes Hus. Nå fødes babyen: fjerne november åpner den første av utstillingene som bærer hans signatur. Stjernstedt er opprømt over ansvaret for en av Norges mest tradisjonsrike kunstinstitusjoner.

- Jeg føler en enorm entusiasme!

Sjauerne piler inn og ut gjennom «Husets» støyende foajé. Høstutstillingen er over og mer enn hundre verker skal ut. Mats Stjernstedt viser vei til det stillere Pakkerommet, et lokale som for få uker siden var åsted for en opphetet, fullsatt debatt om Odd Nerdrum.

Denne ettermiddagen huser det bare en fargerik samling skakke stoler, alle påmalt navnet «Mark».

- Jeg fant dem i kjelleren.

Stolrestene, material etter et Mark Wallinger-verk fra den britiske kunstnerens soloutstilling i fjor, viser seg å være brukbare som sittemøbler. En uhøytidelig kunstnerisk leder tar plass.

Internasjonalisering er i gjære. Stjernstedts store nyhet heter Oslo Contemporary Art Exhibition.

- Det finnes ingen stor kunstmanifestasjon i Oslo slik Bergen har sin Festspillutstilling, sier han.

Sammen med Marianne Hultman fra Oslo Kunstforening lanserer Kunstnernes Hus en ny årlig utstillingsserie. 2011-utgaven er et samarbeid med Institutt for Fredsforskning, PRIO.

- Vi velger å være tverrfaglige fordi dette er noe som angår flere enn det vanlige kunstpublikummet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HUNDRE TAXIER: Victor Lind (f. 1940) er kjent fra Gras-gruppen. Hans «I'll bring you home — Contemporary memory» viser til natta i 1942 da deportasjonen av norske jøder startet. Bildet er beskåret. Foto: Pierre Lionel Matte
HUNDRE TAXIER: Victor Lind (f. 1940) er kjent fra Gras-gruppen. Hans «I'll bring you home — Contemporary memory» viser til natta i 1942 da deportasjonen av norske jøder startet. Bildet er beskåret. Foto: Pierre Lionel Matte Vis mer

Årets kunstner og først ut i serien er libanesiske Akram Zaatari, basert i Beirut. Serien er internasjonalt orientert, nærmere bestemt mot ikke-vestlige kunstnere

- I kunsten til Akram Zaatari møtes det individuelle livet og verdenspolitiske hendelser. Han vil vise to større installasjoner som omhandler grenser. Det ene ser på effekter av krig og konflikter om landområder og hvordan det virker på individer; det andre er queerpolitisk, der kunstneren spør hvordan samfunnet setter grenser for deg som borger om du bryter med normen, for eksempel ved å ha en utypisk seksuell legning.

Stjernstedt kommer fra jobben som leder for stiftelsen Index, en mindre, men velrenommert kunsthall i Stockholm. Fagfeller beskriver ham som en sterk skribent, en reisevant mann med et utrolig kontaktnettverk, og som en «atelier-nær» kurator som tar seg tid til å utforske prosessene bak verkene og helst formidler mindre kjente kunstnerskap, gamle og nye.

Steget fra lille Index med sine kunstvante besøkere til den tilgjengeligheten Kunstnernes Hus skal tilby kan bli hans største utfordring. Arealene som skal fylles med kunst er også mangedoblet i størrelse og i drifts- og vedlikeholdskrav.

- Jeg er kjempeflink til å lage utstillinger, men har måttet forstå at jeg sitter her og er sjef for et helt hus også.

Det er en institusjon med en rik historie Stjernstedt har kommet til, en mange mener noe om.

- Hva i historien er det betydningsfullt for deg å bygge videre på?

- Noe svært sympatisk med husets identitet er at Kunstnernes Hus er nettopp kunstnernes hus: det har alltid stått noen i et atelier her et sted og jobbet. Kunstneres virksomhet skal synliggjøres, vi vil få bevisstgjort publikum på hva en kunstneridentitet kan innebære.

Videre jobber vi ikke bare med øyet, men med hjernen også, fortsetter Stjernstedt, å skape debatter der mange kan komme til orde, skal være like viktig som å lage utstillinger.

- Nerdrum-kvelden i Pakkerommet er et godt eksempel på hva huset kan romme. For samme kveld hadde vi åpne studioer én trapp opp, der to unge kunstnere viste hva de har jobbet med i atelierene sine de tre månedene de har vært her, sier han.

I møte med internasjonale kolleger merker Stjernstedt fort at det noteres som unikt at huset fortsatt er i kontakt med historien, helt tilbake 1930-tallet da alt begynte.

- Og blant utstillingene er mine favoritter den tidligere lederen Åsmund Thorkildsens arbeid. Han lot huset begynne å gå i dialog med sin egen spesielle arkitektoniske karakter: den stramme aksialiteten med to rom som speiler hverandre.

Stjernstedt har identifisert enkelte forskjeller mellom den norske og den svenske kunstscenen.

- Institusjonene her i Oslo må virkelig stå på, for de kunstnerdrevne stedene i Oslo er blitt så vitale, på en måte jeg ikke kjenner igjen fra Stockholm i det hele tatt. Aktiviteten er fordelt på flere aktører, og mange mye mindre aktører. Det finnes andre systemer her for å orientere seg i feltet, man er mye mer bevisst å informere om virksomheten sin.

I Stockholm opplevde jeg at alle drev alle på i sitt eget hjørne - her er alt ute på en allmenn arena, også via sosiale medier. Informasjonen vitner om at man opplever at man har noe viktig å fortelle.

- Hvilke aktører i din nye hjemby har du merket deg?

- Mange driver med kontinuerlig, god programvirksomhet. Noen favoritter er det lille galleriet 1857, Astrup Fearnley Museet, Standard og nye Kunsthall Oslo. Og det er spennende med Tone Hansen som sjef på Henie Onstad Kunstsenter.

Magisk Høstutstilling. Stjernstedt filosoferer over hvordan kunstopplevelsen kan være analog med det å lese aviser, bare i et medium der det samfunnsengasjerte materialet er behandlet annerledes.

- Kunsten behandler informasjon på en annen måte enn mediaflyten gjør. Vi jobber i et felt der kunst er blitt som en metakategori og forståelsesform for filosofi, litteratur, film ...

- ...og politikk!

- Og politikk! Alt dette bør vi ha rom for på Kunstnernes Hus.

Høstutstillingen besøkes av et ganske annet publikum enn de kunstverdensvante besøkerne som ser alt annet på huset. Stjernstedt vil prøve å utjevne den forskjellen.

- Men hvordan?

- Det er selvsagt en utfordring. Først og fremst skal vi ta vare på Høstutstillingen. Det er magisk at vi har en anledning da publikum føler at man kan komme inn og være en del av huset. Vi vil bevare den følelsen i dem.

Hans nye arbeidsplass i Wergelandsveien ligger på en stripe langs Slottsparken som også kan skilte med Fritt Ord og Litteraturhuset.

- Dette er et interessant hjørne av byen. Om vi ser for oss en paradegate med museer nede ved Operaen, har vi da noe her oppe også. Satsningen på nye museer er enormt spennende. Hvor vil vi være om noen år? Det er et utrolig läge Oslo står oppe i.

- Du er ikke for Munch på Tøyen, med andre ord?

- Nei, ler Stjernstedt:

- Er det kontroversielt?

Publisert i Dagbladets papirutgave 25.10.2011

«EARTH OF ENDLESS SECRETS»: Snart åpner Kunstnernes Hus nye årlige utstillingsserie, Oslo Contemporary Art Exhibition, med libaneseren Akram Zaatari. Bildet er beskåret. Foto: Akram Zaatari
«EARTH OF ENDLESS SECRETS»: Snart åpner Kunstnernes Hus nye årlige utstillingsserie, Oslo Contemporary Art Exhibition, med libaneseren Akram Zaatari. Bildet er beskåret. Foto: Akram Zaatari Vis mer