JEG ER IKKE EN TERRORIST. "Sammenlignet denne mannen meg med andre mordere? Dømte han meg ut ifra mitt ytre? Han kjente meg ikke engang, men stemplet meg som en terrorist i full offentligheten, var det fordi jeg gikk med et tøystykke på hode?". Artikkelforfatteren møtte en mann som kalte henne for "en terrorist".
JEG ER IKKE EN TERRORIST. "Sammenlignet denne mannen meg med andre mordere? Dømte han meg ut ifra mitt ytre? Han kjente meg ikke engang, men stemplet meg som en terrorist i full offentligheten, var det fordi jeg gikk med et tøystykke på hode?". Artikkelforfatteren møtte en mann som kalte henne for "en terrorist".Vis mer

Jeg er lei av at terrorister misbruker islamske begreper

Jeg vil ikke bli sammenlignet med dem som er mot utdanning, undertrykker kvinner og dreper mennesker i islams navn.

Meninger

«Khuda hafiz, abbo ji!», roper jeg til far før jeg går ut av huset. På en solfylt dag er jeg på vei til høgskolen. Toget fra Lillestrøm og inn til Oslo sentrum er som vanlig fullt av morgenfugler med kaffekopp og avis i hånda. Jeg kvier meg for å dunke borti noen, men finner raskt en ledig seteplass og setter meg ned. Forelesning, lesing og trening står på dagsplanen. Framme på Oslo S kjapper jeg meg gjennom Østbanehallen for å rekke trikken, da en voldsom stemme plutselig roper til meg: «DU! Din terrorist!»

Så teit, tenkte jeg der og da. Jeg ler det bort og løp videre for å rekke trikken.

Trikken passerer tinghuset og jeg begynner å merke et ubehag. Ikke patologisk, men et emosjonelt ubehag. Forelesningen på høgskolen skal i grunn handle om protetikk, så hvorfor popper terrorbilder opp i hodet mitt? Sammenlignet denne mannen meg med andre mordere? Dømte han meg ut ifra mitt ytre? Han kjente meg ikke engang, men stemplet meg som en terrorist i full offentligheten, var det fordi jeg gikk med et tøystykke på hode?

Disse tankene lever sitt eget liv. Jeg vil trolig aldri få spurt vedkommende om hvilken misgjerning av meg det var som førte han til å skjelle meg ut. Det var ikke et gevær jeg hadde i hånda, men kaffekoppen min. Det var ikke et selvmordsbelte jeg bar på, men en ryggsekk med mine skolebøker i. Det var ikke krigerske tanker jeg hadde i hode, men fredelige. Hvorfor skulle han da kalle meg for en terrorist?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han skar nok alle over en kam. Han fordømte og fordømmer nok de ufredelige, men hvorfor assosierte han dem med meg? Koblet han de ufredelig med de fredelige på grunn av en religion? En tro, altså. En terrorists tro, som når man gransker nærmere, viser seg å ikke være den samme for de fredelige. Sammenlignet han meg med terrorister som tok livet av 132 uskyldige barn i Peshawar? Med dem som drepte uskyldige mennesker i Frankrike eller Danmark? Eller snakket han om droneterroristene? Han sammenlignet meg med dem som er mot utdanning, undertrykker kvinner og dreper mennesker i islams navn.

Hadde jeg vært en terrorist så hadde jeg sprengt deg på stedet (for det er vel det terrorister gjør). Jeg er ingen terrorist og ei heller støtter jeg noen av dem. Verken de individuelle, organisatoriske eller statlige terroristene. Min Minhaj moské har lært meg at terrorister er tros- og hjerteløse! Jeg misliker dem like mye som, eller kanskje mer enn, du gjør. Hvorfor gjør jeg det? Jo fordi de på den ene siden kaprer min religion og på den andre siden peker oss ut til sitt dødelige mål.

Jeg er lei av at terrorister skal misbruke islam for sine egne skitne og perverse egeninteresser, for så å mislede slike som deg til å tro at islam er ondt. De misbruker islamske begreper og nyter godt av det.

La meg fortelle deg, trikke-mannen, hvem «muslimske» terrorister egentlig er. Muslimer kaller dem for kharijiter, som betyr «de som brøt ut». Dette er de «muslimene» som begår terrorisme og utfører grusomheter i islams navn. De sprer ufred, men tror selv de forbedrer. De vil framtre flere ganger i historien og spre tumulter, og for hver gang vil de bli nedkjempet. De vil kanskje tro at de er muslimer, men Profeten Mohammad sa om dem: «De vil passere gjennom religionen akkurat slik som en pil passerer gjennom et jaktbytte.»

Profeten Mohammad beskrev deres kjennetegn og advarte oss mot dem. Av hadith-beretninger, følgesvenners og de lærdes redegjørelser kan man sammenfatte en omfattende beskrivelse av dem:

1. De vil være unge i alder.

2. De vil være hjernevasket.

3. De vil være de mest ondskapsfulle av menneskeheten.

4. De vil dukke opp i en tid med splittelse.

5. De vil være ekstreme i religiøse forhold.

6. De vil resitere koranen, uten at det har effekt på deres hjerter.

7. Deres paroler vil være bedre enn andres og følelsesladde.

8. De vil være ekstremt undertrykkende, blodtørstige og voldelige.

9. De vil vanære sine herskere og anklage dem for villedelse.

10. De vil ta versene som åpenbart handler om de vantro og anvende dem på de troende.

11. De vil erklære blodet til ikke-muslimske borgerne som lovlig.

12. De vil tro på de entydige versene fra koranen, men falle i undergrunnen når det gjelder deres fortolkning av de flertydige versene.

13. De vil erklære det obligatorisk å gå til væpnet opprør mot en undertrykkende og korrupt regjering.

Jeg antar at du nå, trikke-mann, har blitt litt klokere om at islam ikke har den fjerneste relasjon til noe form for ekstremisme, radikalisme eller terrorisme. Ekstremisme ødelegger samfunn. Grunnleggeren av religionen selv har advart oss mot og distansert seg fra slike som du, mot formodning, ønsker å assosiere oss muslimer med. Håper du neste gang heller kan si: «Hei du! Fred være med deg!»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook