Jeg er lei utryggheten

Blind vold er noe vi har blitt vant til å høre om.

BLIND VOLD «Jeg er sint for at jeg blir slått ned to ganger på tre måneder. (...) Sint for at den ene responsen jeg fikk etter sist gang var «du tiltrekker deg jo trøbbel, Anne». Illustrasjonsfoto : Sigurd Fandango / Dagbladet
BLIND VOLD «Jeg er sint for at jeg blir slått ned to ganger på tre måneder. (...) Sint for at den ene responsen jeg fikk etter sist gang var «du tiltrekker deg jo trøbbel, Anne». Illustrasjonsfoto : Sigurd Fandango / DagbladetVis mer
Debattinnlegg

Jeg er sint. Sint for at vi lever i et samfunn hvor blind vold er en ting som skjer. Sint for at det er noe folk er vant til å høre om, vant til å lese om i avisa, og ikke bry seg mer med enn det. Frem til det skjer med en selv, eller noen rundt seg. Sint for at vi lever i et samfunn hvor folk ofrer friheten sin for en telefon de kan selge. Sint for at disse stakkars menneskene ikke ser en annen utvei enn å slå ned mennesker og stjele for å «overleve». Jeg er sint for at jeg blir slått ned to ganger på tre måneder.

Sint for at den ene responsen jeg fikk etter sist gang var «du tiltrekker deg jo trøbbel, Anne». Jeg var på jobb. Denne gangen var jeg på vei hjem. Ja, på natta. Ja, jeg hadde drukket en øl. Tok bussen, og gikk de siste ti minuttene. Og ja, jeg var alene.

Det unnskylder ikke at noen kan angripe meg. Jeg ba dem ikke om å slå meg og ta tingene mine. Man ber ikke om sånne ting. Frem til jeg ytrer ordene «slå meg, ta tingene mine», så har jeg ikke bedt om det.

Noen sier «ta taxi! Med rett taxiselskap, så du slipper ubehagelige opplevelser og blir nødt til å ringe politiet». Jeg har opplevd at det er sant. Debatten rundt tryggheten man skal føle når man tar taxi, den får man ta en annen gang, men den bør tas snart. Noen prøvde å komme med argumentet om at det som skjedde med meg natt til torsdag, sånt skjer bare i Oslo. Nei, det gjør ikke det. Jeg har bodd i andre byer. Antall voldshandlinger som skjer mot antall folk som bor i enhver by blir nok relativt lik prosentmessig.

Jeg er lei. Jeg trives i jobben min, på et utested, men dessverre har nattbussen sluttet å gå når jeg skal hjem. Jeg får ikke lov av andre, og er heller ikke så naiv og godtroende at jeg går alene i en halvtime for å komme meg hjem, forbi Slottsparken. Jeg bruker urovekkende mye penger på å ta taxi, for at andre ikke skal skade meg. Jeg bruker penger, for at andre ikke skal gjøre meg noe. Jeg liker trygghet jeg. Unormalt det der. På Maslows behovspyramide er sikkerhet på andre trinn. Slutt å ødelegge pyramiden min, jeg hadde kommet så langt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.