- Jeg er Norges lykkeligste mann

Den som ble aller mest overrasket over at Jan Kjærstad fikk Nordisk Råds litteraturpris var Jan Kjærstad.

Fredag 02.02.2001 klokka 11.34.

- Ja hei, det er fra Dagbladet. Gratulerer...

- Fikk vi den? Fikk Kjærstad prisen? Hvem er det som ringer? Er det bekreftet?

Informasjonssjef Even Råkil var bare et av de lykkelige Aschehoug-menneskene i går. Sjefen sjøl, forlagsdirektør William Nygaard, var et annet.

Aschehougs lokaler klokka 12.20:

- Flagger vi nå, eller? Vi må få opp flagget!

- Ja da, William, slapp av, flagget er oppe.

Champagnen står framme, blomstene er på plass og Kjærstad er på vei. Foajeen i forlagshuset er fylt til trengsel av ansatte og presse.

- Ufattelig dag

- Dette er første gang en av våre forfattere får Nordisk Råds litteraturpris. Det er historisk, en ufattelig gledesdag. Men først og fremst er det Jans dag, sa Nygaard.

Og der kommer bilen med vinneren. Kjærstad har vært innom to forskjellige skoler på veien, og hentet døtrene Marit (15) og Elisabeth (13).

- Vi er stolte av pappa i dag, sier Marit.

- Jeg fikk stående applaus i klassen, forteller Elisabeth.

Kjærstad selv beveger seg gjennom et hav av klemmer, gratulasjoner og applaus til pressekonferansen.

- Jeg er helt hjernevasket glad. Hoderystende lykkelig. Jeg har ingenting å si, jeg er bare glad, glad, glad. Dette er en kolossal anerkjennelse, som jeg tar imot med ydmykhet, sier han med et smil som ser ut som om det aldri har tenkt å forlate ansiktet hans.

Storfavoritt

De siste ukene er Kjærstad blitt lansert som storfavoritt til den høythengende prisen. Selv var han overbevist om at all oppmerksomheten ville drepe mulighetene hans til å få den.

- Jeg har vært hypet så mye at jeg tenkte: «Nå glipper den! Nå sitter komitémedlemmene og leser avisene og tenker at ikke faen om han der skal få prisen.» De siste fjorten dagene har jeg vært bombesikker på at jeg ikke ville få den.

I går formiddag satt Kjærstad hjemme og skrev på sin nye roman, som er «noe helt annet» enn trilogien om Jonas Wergeland.

- Hvis jeg fikk prisen skulle formannen i komiteen ringe, men jeg hørte ingenting. Da klokka passerte halv tolv tenkte jeg «ok, greit, livet går videre». Så ringte det en journalist, og jeg har aldri opplevd slike sjokkbølger av glede som akkurat da.

Sitt livs sjanse

Etter pressekonferansen får Dagbladet noen minutter alene med den lykkelige prisvinneren. Han kommer tuslende inn i rommet med en tallerken i hånda. Der ligger det to brødskiver, én med salami og én med hvitost. Kjærstad ber høflig om et glass vann.

- Jeg fikk bare ned én skive til frokost i dag, forklarer han.

Kjærstad fikk prisen for tredje bind i trilogien om Jonas Wergeland, «Oppdageren», som kom ut i 1999. Da ble han ikke nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Den gang besto bedømmelseskomiteen av Linn Ullmann og Einar Økland.

- Da jeg var i sluttspurten av «Oppdageren» tenkte jeg at dette er mitt livs sjanse til å bli nominert. Men det satt en mann i komiteen som aldri har hatt sans for mitt forfatterskap.

Jeg møtte ham for første gang i 1985, og da sa han en del lite pene ting til meg som var et slag i ansiktet. «Shit, hvorfor skal han sitte der akkurat det året jeg har skrevet min beste bok,» tenkte jeg.

Overrasket

Kjærstad ante ikke at komiteen trakk seg i februar i fjor og ble erstattet med litteraturprofessor Hans H. Skei og forfatter Oskar Stein Bjørlykke.

- Nominasjonen kom som lyn fra klar himmel. Jeg er ikke så dum at jeg ikke skjønner at flaks og tilfeldigheter var på min side.

4. april blir prisen utdelt i Oslo, sammen med en sjekk på 350 000 danske kroner.

- Det er mye jeg kan bruke pengene på. Leilighet i Oslo, for eksempel. Men det tenker jeg ikke på nå. I dag skal jeg bare feire og ta til meg hva folk sier. Jeg lander nok i morgen en gang, sier Jan Kjærstad.

STOLT TRIO: Jan Kjærstad delte lykkerusen med døtrene Marit og Elisabeth.Foto: LARS EIVIND BONES