Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Moria

Jeg er rasende

– Dette handler om å redde et politisk prosjekt, ikke barna i Moria.

KAOS: Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani mener det har vært kaos rundt Moria-saken. Reporter: Mats Rønning. Video: Lars Eivind Bones / Dagbadet Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Det var knyttet stor spenning til da regjeringspartiene ei uke på overtid skulle legge fram forslaget for hvordan Norge skal bidra til å løse Moria-utfordringen. Løsningen de foreslår: «la oss vente litt til». For første gang er jeg enig med FrPs reaksjon på et asylvedtak. Jeg raser.

RASENDE: Forskningsassistent Henrik Kjellmo Larsen. Foto: Privat
RASENDE: Forskningsassistent Henrik Kjellmo Larsen. Foto: Privat Vis mer

Jeg raser fordi i påvente av en felleseuropeisk løsning har regjeringen ved utenriksminister Søreide siden 2018 mottatt fire spørsmål om hva Norge skal gjøre for å løse den kritiske situasjonen for flyktninger i Moria og på de greske øyene i Egeerhavet.

Gjennom to år har svaret forblitt det samme; en anerkjennelse av at Hellas ikke kan løse krisen alene, at det ikke finnes engangsløsninger for et kontinuerlig migrasjonspress og at vi må arbeide systematisk og langsiktig. Nå som regjeringspartienes «Moria-løsning» er presentert viser regjeringen selv hvor verdiløse svarene deres har vært.

Det hjelper ikke å anerkjenne at noen trenger hjelp når en konsekvent ikke hjelper dem. Norge har mottatt to konkrete forespørsler fra Hellas om å ta imot enslige mindreårige asylsøkere. Vi har takket nei to ganger.

På tross av enkeltpolitikeres iherdige forsøk på å påpeke at andre folk i andre deler av verden også lider, forutsetter jeg at bildene, videoene og beretningene fra fagfolk ikke har gått dem hus forbi.

Moria er, ifølge Leger Uten Grenser, «Verdens verste flyktningleir». Etter at ti andre europeiske land har forpliktet seg til å hjelpe har regjeringspartiene nå endelig lovet å hjelpe på én betingelse – at alle andre gjør det først.

Ved å vente på å at andre land skal motta enslige mindreårige asylsøkere impliserer regjeringen to ting. Én – at de ikke stoler på de andre aktørene i det felleseuropeiske samarbeidet; to – at barna i Moria godt kan vente litt til.

Om det er uklart for regjeringspartiene setter jeg det i klartekst her: Det vi ser nå er den felleseuropeiske løsningen dere snakker om. Den er drevet av ti individuelle initiativer som forstår at vi ikke lenger kan vente og at vi trenger handling – ikke politisk tåkeprat.

Med regjeringens «Moria-løsning» risikerer vi å bli stående på sidelinjen. Forslaget inneholder ingen forpliktelser verken på antall eller tid. I prinsippet kan regjeringen vedta å hente ett barn i desember og fremdeles holde seg i tråd med vedtaket. Dette handler om å redde et politisk prosjekt, ikke barna i Moria.

Regjeringen og Søreide hadde rett da de hevdet at det ikke finnes engangsløsninger for et kontinuerlig migrasjonspress, og at vi må arbeide langsiktig og systematisk. Da er det godt at det å ta imot enslige mindreårige asylsøkere ikke utelukker det å utarbeide en videre felleseuropeisk løsning når de aller mest sårbare er tatt hånd om.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!