Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

ALS-syke

Jeg er redd for å bli henrettet

Skal jeg og andre ALS-syke gå og bekymre oss for at vi skal henrettes når helsepersonell bestemmer seg for at vi ikke har livskvalitet?

SKAL REDDE LIV: Leger, be om at dere aldri havner i samme situasjon. Husk hvorfor dere ble leger: det var vel for å redde liv. Ikke ta det, skriver Cathrine Nordstrand som er diagnostisert med ALS. Foto: Privat
SKAL REDDE LIV: Leger, be om at dere aldri havner i samme situasjon. Husk hvorfor dere ble leger: det var vel for å redde liv. Ikke ta det, skriver Cathrine Nordstrand som er diagnostisert med ALS. Foto: Privat Vis mer
Meninger

Tenk deg at du får ALS diagnosen.

Tenk deg videre at du blir gradvis lam, til du til slutt er helt lam og kun kan kommunisere ja og nei. Du kommer på institusjon. For å leve lengre får du respirator. Se så for deg at det en dag stiller seg to leger ved sengen din. De ønsker å slå av respiratoren. Du får naturlig nok panikk, men får ikke gjort rede for deg for de stiller deg ingen ja/nei spørsmål. Så går de….

Høres det ut som et mareritt? En skrekkfilm? Ja det gjør det. Men dette har faktisk skjedd på et norsk sykehus i nyere tid.

TREND: Stadig flere Hollywood-stjerner kaster seg på ASLs utfordring «Ice Bucket Challenge». Video: YouTube / Instagram / Facebook Vis mer

Jeg vet en ting: jeg skal ikke sitte å vente på den henrettelsen. For det er det det er. Å ta livet av et menneske som klart gir utrykk for å ønske å leve, det er en henrettelse. Jeg trodde ikke vi drev med slikt i Norge. Og jeg har tenkt å bruke alt av kontaktnett for å stoppe galskapen. Og jeg tier ikke stille før pasienten og familien føler seg trygge på at pasienten skal dø av akutt sykdom oppå ALS, eller fordi pasienten har fått nok av livet sitt og ønsker å avslutte.

Hvem skal ha myndighet til å definere hva som er livskvalitet for andre? Skal vi da også ta livet av demente, sengeliggende pasienter? Hvor går grensen for et verdig liv og hvem skal bestemme det?

Jeg håper vi får tettet de hull i regelverket som gjør at slike situasjoner kan oppstå. Jeg har informert helseministeren. Det er viktig at han vet hva som foregår i Norge i 2020. Jeg er klar til kamp. Mulig jeg har en kropp som ikke vil mye, men hodet mitt vil i massevis. Dette er en prinsippsak.

Skal jeg og andre ALS-syke gå og bekymre oss for at vi skal henrettes når helsepersonell bestemmer seg for at vi ikke har livskvalitet? Aldri.

Jeg håper at de involverte leger og annet helsepersonell, får et nytt fokus: Hva kan vi gjøre, og bidra med, for at pasienter skal ha best mulig livskvalitet den tiden de har igjen? Begynn der så kanskje, bare kanskje, klarer dere å redde egen integritet. Og be om at dere aldri havner i samme situasjon. Husk hvorfor dere ble leger: det var vel for å redde liv. Ikke ta det.

Jeg har ingen planer om å gi meg i denne saken.