RELIGIØS:  Skuespiller Bjørn Sunquist tror på både Gud og Jesus, og mener det er en styrke når han skal spille Gud i teaterforestillingen «Bibelen» på Det norske teatret neste år. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
RELIGIØS: Skuespiller Bjørn Sunquist tror på både Gud og Jesus, og mener det er en styrke når han skal spille Gud i teaterforestillingen «Bibelen» på Det norske teatret neste år. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Jeg er redd for å dø

Men på Det Norske Teatret er Bjørn Sundquist Gud.

(Dagbladet): Som 11-åring ropte Bjørn Sundquist (64) på Gud, men han kom ikke. Nå er skuespilleren styrket i troen, men kritisk til prestens makt.

Over nyttår er skuespiller-Norges grand old man tilbake på scenen. I forestillingen «Bibelen» har Bjørn Sundquist (64) rollen som selveste Gud.

Vi har sett ham som alt fra butleren i tv-serien «Karl III», til den slibrige Skånseth i «Døden på Oslo S», og som myndig prest i «Søndagsengler».

Etter å ha briljert i nærmest alle sjangere i flere tiår, var Gud kanskje den eneste rollen som sto igjen?

Gud og djevel - Jeg håper i alle fall ikke Gud blir min siste rolle. Jeg har spilt Djevelen tidligere, og håper jeg får veid opp nå, sier Sundquist til Dagbladet.

Han ler kort, før 64-åringen fra Hammerfest slår blikket ned i gulvet. Noe alvorstungt ligger over den folkekjære skuespilleren. 

- Er du redd for å dø, Sundquist?

- Ja, jeg er jo det. At folk sier de ikke er redde for å dø, tror jeg ikke noe på. Jeg har så mye ugjort. Jeg vil ikke dø ennå, sier han.

Gudstro Det er Det norske teatret som setter opp maratonforestillingen på seks timer med Sundquist i hovedrollen og Stein Winge i registolen. Maria Tryti Vennerød, Eirik Fauske og Ari Behn er noen av forfatterne som har bearbeidet Det gamle og Nye testamentet til forestillingen «Bibelen».

Da Sundquist fikk spørsmål om han ville ha den spesielle rollen, måtte han gå flere runder med seg selv. Han har vært redd for å ta den på seg, fordi «Gud har sagt så mye fint», og innrømmer at han hadde mest lyst til å si nei.

- Dette går ikke, tenkte jeg. Jeg er vant til å jobbe med situasjon og karakter. Situasjonen klarer jeg, men ikke karakteren. Gud er ikke et menneske. Jeg har aldri forestilt meg å få spørsmålet en gang. Jeg stiller meg ved siden av Gud, som et menneske og sier det Gud har sagt, sier Sundquist.

Håret er lysere, men Finnmark-dialekten er like skarp som alltid. Den tar han også med seg inn i Guds skikkelse på teatrets hovedscene. Han har tenkt over reaksjonene som kan komme etter forestillingen, men kan ikke ha fokus på det for å kunne gjennomføre den.

Alvoret og respekten for nettopp denne rollen, er større enn det Sundquist har hatt tidligere. Det er fordi han tror selv.

- Jeg er religiøs. Jeg tror på både Gud og Jesus, og burde nok gått oftere i kirka. Jeg har sans for dem begge, men ikke så mye for presten. Det er så mye moralisme og påbud, og man må underlegge seg det makta representerer, sier Sundquist.

Han forteller at han har begynt å lese Bibelen på sine eldre dager, og mener det aldri er for seint. Kraften og klokskapen i teksten slår ham midt i magen, og er ikke lik noe annen litteratur han har lest.

Møte med Gud På spørsmål om hans første møte med Gud, trekker Sundquist fram en episode fra Metodistkirka i Hammerfest på julaften da han var 11 år.

- Det var satt lys på gravene, og vi hadde vært i gudstjeneste. Jeg gledet meg veldig til maten og gavene hjemme. Da jeg gikk forbi kirka sto døra åpen. Den var helt tom. Jeg gikk inn og ropte «Gud, hvis du finnes, vis deg for meg nå». Jeg venta og venta, men han kom aldri, sier Sundquist.

- Hva tenkte du da?

- Nei, så finnes han vel ikke, da. Jeg hadde ropt høyt i tilfelle han hadde dårlig hørsel, sier Sundquist.

Til tross for opplevelsen i barndommen, har han endret syn på Gud og religion i takt med at alderen har steget.

- Etter hvert har jeg skjønt noe annet. Det har vært en del opplevelser som har forandret meg. Tidligere har jeg åpnet Bibelen og satt pekefingeren tilfeldig ned. Hver gang har jeg funnet en mening i det som har stått der. Det er ikke snakk om noen omvendelse, men det har bygd seg opp over lang tid og mange opplevelser, sier Sundquist, som ikke vil gå innpå hva hendelsene er.

Regidebut Ett av punktene han har på sin ugjort-liste, er å være regissør. Neste år debuterer han derfor som instruktør på Riksteateret i en alder av 65 år, når han setter opp «Mens vi venter på Godot» neste høst.

- Dette gleder jeg meg veldig til, og det betyr enormt mye for meg. Jeg blir nok en veldig direkte regissør, og det viktigste for meg er at skuespillerne er tilstede - de skal ikke stå der og skape seg, sier Sundquist myndig.