DESSERTGENERASJONEN: Er det virkelig de yngre i dag som kommer til dekket bord?   Foto: Peter Frischmuth / Argus / Samfoto
DESSERTGENERASJONEN: Er det virkelig de yngre i dag som kommer til dekket bord? Foto: Peter Frischmuth / Argus / SamfotoVis mer

Jeg er så lei av ræl fra de eldre

Ikke alle har muligheten til å bruke tiår på å dele 68-ernes fascinasjon for LSD og kontrær samtidslitteratur.

Meninger

Jeg er så lei av ræl fra folk i slutten av arbeidslivet som lirer av seg om en «konsekvensløs» generasjon, «dessertgenerasjonen» og alt annet som subtilt hinter til at alle under noen og tredve bare er noen utakknemlige drittunger som har fått alt opp i hendene.

Har dere tenkt på hvem som skal betale pensjonene og kjøpe boligene deres?

Vi er ganske mange som må jobbe i ganske mange år for å betale for et pensjonssystem vi selv ikke er en del av. Derimot må vi jobbe lenger enn dagens 60-åringer for sannsynligvis å få langt dårligere uttelling i den andre enden. Vi er ganske mange som må bruke ganske mange hardt opparbeidede sparepenger på å kjøpe boligene foreldregenerasjonen vår sikret seg for småpenger. Disse sparepengene må vi naturligvis bruke på å konkurrere med den samme generasjonen som skal kjøpe seg leilighet nummer to eller tre fordi det jo er viktig med litt ekstrainntekter. Så kan ganske mange leie av de samme folkene noen år til slik at de skal kunne spe på pensjonene sine mens boligprisene fortsetter å øke raskere enn man rekker å spare og tjene mer penger.

Alt dette skal selvsagt gjøres samtidig som stadig flere sitter på vikariater og midlertidige stillinger til man nærmer seg 40. Å beholde det samme stillingsvernet til den generasjonen som til stadighet syter om vår udugelighet naturligvis er urealistisk å forvente seg. Derimot har man heller bestemt seg for at de som nå sitter i godt betalte og faste jobber skal beholde fullt stillingsvern i enda flere år fremfor å slippe noen nye inn i faste jobber så man kanskje kunne kjøpt seg et overpriset hus.

Til slutt må vi til og med forvente at den generasjonen som nå er i starten av arbeidslivet eller under utdanning blir regelmessig kritisert for å være «generasjon alvor», er alt for seriøs og mangler et politisk prosjekt. Altså dessertgenerasjonen uten konsekvenser som er for lat til engang å gidde å tenke på opprør og å være på alternative studiesirkler.

Ungdom er kanskje mer seriøs i dag, men det er av nødvendighet, ikke valg, og med tidvis store konsekvenser for folks psyke. Ikke alle har muligheten til å bruke tiår på å dele 68?ernes fascinasjon for LSD og kontrær samtidslitteratur.

Vi har ikke lenger noe arbeidsliv for de som dropper ut av skolen, praktisk kunnskap har blitt systematisk nedvurdert på en slik måte at stadig flere må konkurrere i en verden hvor målene for å lykkes er stadig smalere. I tillegg arver vi en økonomi som ikke virker direkte stabil med tanke på at det gikk ganske internasjonalt til helvete, sånn for noen år siden.

Så det er kanskje greit å roe seg litt. Og tenke en gang til på hvem det går utover hvis den generasjonen med kids som er både konsekvensløse og altfor alvorlige bestemmer seg for å bli virkelig uansvarlige. Jeg tror ikke dere kommer til å like det.