Jeg er slett ikke invalid

Tror Ruben Gallego at borgerrettighetskampen hadde kommet så langt om man hadde fortsatt å kalle mennesker med ikkehvit hudfarge for niggere?

FORFATTEREN Ruben Gallego (Dagbladet 14. juni) kaster seg med fynd og klem inn i den norske språkdebatten. Naturlig nok vekker det oppsikt når han selv bruker tittelen «invalid» - som uansett argumentasjon fortsatt betyr verdiløs/ugyldig. Nå har man stort sett anledning til å pynte seg med en hvilken som helst tittel, men Gallego går lengre. Han kaller andre for invalide.I likhet med ham kan jeg ikke løfte et glass vann til munnen, men jeg skal ha meg frabedt det stigma som han også klistrer på folk som Franklin D. Roosevelt og Steven Hawking. Selv om jeg ikke kan løpe en 60 meter, har jeg iboende kvaliteter som passer dårlig til titler som invalid, ufør, krøpling, osv. Forsikringsselskapet kalte meg kunde så lenge jeg betalte inn, men de stemplet meg invalid/verdiløs så fort pengeflyten snudde. Offentlige kontorer kaller meg arbeidsufør, men de tar likevel med glede i mot skatten jeg betaler. Gallego liker antinymer. Jeg har vært med på å skape 4-5000 arbeidsplasser for såkalte funksjonsfriske, men ettersom jeg selv av en for meg uforståelig grunn ikke hører med i den kategorien, er jeg da funksjonssyk?

SPRÅK SKAPER holdninger, holdninger skaper atferd, og når mange nok stigmatiserer annerledeshet får vi et diskriminerende apartheidsamfunn. Som det norske, så trolig også det russiske, hvor Gallego kommer fra. I dette samfunnet finnes en synbarhetsklasse hvor de fleste er snille, greie og solidariske - og en annerledes klasse som gjemmes bort. De dominerende klassene vet svært lite om hva som foregår der nede blant «de invalide».Jeg tar aldri bussen, for norske bussjåfører diskriminerer meg. Hadde de diskriminert meg fordi jeg var kvinne, eller naboen fordi han er vietnameser ville media eksplodert. Men fordi jeg er såkalt invalid, handikappet, eller hvilken merkelapp bussnæringen setter på meg, er diskrimineringen grei. Transportarbeiderforbundet - som ellers går høyt på banen i solidaritetsdebatten - hevdet i fjor at tilgjengelighet ikke var en aktuell sak for dem før næringen tjente mer penger (antakelig i betydningen høyere lønn til sjåførene?).Problemet med de vanlige begrepene er at de legger begrensningene i individet i stedet for å se på samfunnets utforming. Ordene gjør en slik vrangforestilling mulig.I sørstatene ble en stor del av borgerne kalt niggere. Som Gallego var det også mange som kalte seg selv niggere. Tror virkelig Gallego at borgerrettighetskampen hadde kommet så langt om man hadde fortsatt å kalle mennesker med ikkehvit hudfarge for niggere?Språk skaper og river ned respekt. Respekt for hvert enkelt menneskes egenart er forutsetningen for å bygge like rettigheter for alle.

I DAGLIGLIVETer jeg verken invalid, handikappet eller krøpling. Jeg står opp om morgenen, drar på jobb, og lever et normalt sosialt liv. I store deler av mitt dagligliv er utenforstående hindringer fjernet. Men skal jeg utenfor min vanlige sfære, blir jeg hindret av et utilgjengelig samfunn. Jeg kan ikke delta i folkevandring på Karl Johan, fordi Snøhetta med omhu har plukket ut hver eneste sten som i sum gjør det umulig for alle å bevege seg i gata. De har skjermet kongefamilien for rullestolbrukere 17. mai. Noen ganger vinner design, andre ganger funksjonalitet hevder samme arkitektfirma - som har tegnet både det skandaliserte kulturhuset i Bærum og Operaen. Det er jo bare «de invalide» som stenges ute. Prøver de samme filosofi i prestisjeprosjektet sitt på Manhattan, er de ute av business. Der er diskriminering av funksjonshemmede forbudt, også for arkitekter. En arkitekt som ikke kan kombinere funksjonalitet med design burde diskvalifiseres for offentlige oppdrag.

Hilde Hauan hadde 19. juni en fin framstilling med variasjoner over temaet «de andre» og «oss», annerledeshet satt i bås. Jeg skal ikke gå inn på det, bare nevne at forutsetningen for at apartheid skal fungere er nettopp at en gruppe anser seg bedre, mer verdt, enn de andre - de invalide. Det hjelper de utstøtte lite om apartheiden oftest utføres i kunnskapsløshet.

SÅ LENGE disse båsene fungerer, trenger man heller ikke bruke så mye penger på de såkalt invalide. De må jo finne seg i at anstrengte budsjetter fordeles noenlunde rettferdig. På Karl Johan trosset Snøhetta bystyrets vedtak og plukket ut bevegelseshindrende materialer, de har påført 17-mai-pyntede unger en funksjonshemming, unger som i mange år tidligere har fungert godt sammen med klassene sine. Hvor er fordelingen her, som i de fleste andre deler av samfunnet, når man bygger, kjøper, investerer utelukkende for de fysisk sprekeste? Forretningsstanden har vist at funksjonalitet og tilgjengelighet utmerket godt kan kombineres. Tilgjengelighet for rullestol, betyr tilgjengelighet også for barnevogner, handlevogner, gåstoler og hva man måtte bale med. Gallego, som selv er rundhåndet med negative karakteristikker, skal også ha seg frabedt å bli kalt en person med begrensede muligheter. Jeg er enig med ham i det. Men i samfunnets oppbygging blir man hindret av alle slags barrierer, som igjen bare er mulig fordi språket rubriserer folk i funksjonsfriske og invalide. Og disse rettighetsskillene er vesentlige. Språket er en del av den kampen. Hva skal man så sette i stedet for invalid og andre karakteristikker?Det fins en rekke alternativer, som mann, kvinne, arbeider, leder, funksjonær, arbeidsledig, pensjonist, billedkunstner, maler, forfatter, journalist. Å sette merkelapper utenom dette er som regel helt irrelevant. Jeg er fagsjef - det er respektløst å kalle meg invalid fagsjef. Jeg vil vurderes i forhold til jobben jeg gjør, ikke i forhold til omverdens irrelevante personkarakteristikker.

EPILOG: ULOBA (andelslaget for Borgerstyrt Personlig Assistanse) er knyttet opp mot det internasjonale nettverket Independent Living - med røtter i borgerrettighetsbevegelsens USA. Vårt Europa-kontor fikk i 2003 melding om 4000 overgrep mot barrierehindrede mennesker, hvorav 413 døde. Ettersom vi ikke driver denslags kartlegging, er dette antakelig toppen av isfjellet. Ettersom disse ofrene var såkalt invalide, blir sakene som oftest henlagt eller de skyldige får strafferabatt. Denne siden av det språklige stigma, som nazistene var hyppig brukere av og vi aldri tok et ideologisk oppgjør med, tillater ikke plassen at jeg kommer inn på.