«Jeg er smartere enn Bush»

Mike Skinner (24) ble genierklært for sitt debutalbum. Denne gangen genierklærer han seg selv.

- FOR MEG er det en perfekt plate.

Mike Skinner sitter i en skinnstol på kontoret til en av plateselskapet Warners mektige direktører i London. Det er to år siden debuten hans, «Original Pirate Material», ble skamrost av kritikere over hele verden. Musikkmagasinet Rolling Stone kåret den blant annet til årets debut. Nå har han laget oppfølgeren, den vanskelige andreplata , som har fått navnet «A Grand Don\'t Come for Free». Og den skal altså være perfekt - ifølge Skinner selv.

MER PENGER på kontoen. Og adskillig større frihet. Det har skjedd en del siden sist.

Han har sluttet i ekstrajobben på undertøysavdelinga, og han har flyttet ut fra gutterommet hjemme i Birmingham. Nå bor Mike i London. Riktignok sitter han fremdeles på soverommet og lager musikk alene på datamaskinen sin, men denne gangen har The Streets en plateselskapsgigant i ryggen.

- Jeg er den samme gutten, og arbeidsdagen min er fortsatt den samme, forsikrer han.

- Men dersom jeg for eksempel får lyst til å bruke fiolin på en av mine sanger, kan jeg bare ringe plateselskapet, og så har jeg en fiolin der. Sånn var det ikke før. Men selv om jeg denne gangen har jobbet med et stort selskap, har jeg aldri følt at jeg har mistet kontrollen. Arbeidsprosessen har i grunnen vært ganske lik med begge platene mine.

Han brukte to år på det første albumet. Nå har han altså brukt like lang tid på nummer to.

- Målet mitt er å bli litt mer effektiv...

MIKE SKINNER vokste opp i industribyen Birmingham. Det var et kompromiss mellom en mor fra Liverpool og en far fra London. Allerede som sjuåring satt han på rommet og laget musikk med en kassettspiller med opptaksfunksjon.

Og ble av mange sett på som litt av en raring.

- Det var tøft å være den kreative i en by der de fleste er det stikk motsatte. Jeg mener, det hjalp meg egentlig. Det er enklere å utmerke seg når folk rundt deg ikke er så kreativ. Og jeg kunne drive med mitt uten at noen egentlig brydde seg, sier han.

Selv om Skinner nå har flyttet fra Birmingham og ikke har mye godt å si om byen, vil han alltid se verden fra et Birmingham-perspektiv.

- Jeg har alltid følt at jeg har vært nødt til å rettferdiggjøre meg selv der. Kreativitet er viktig. Min musikk er viktig. Jeg kunne ikke rettferdiggjøre meg selv dersom jeg følte at musikken min ikke var viktig. På den andre siden er en av de tingene jeg ikke liker med London at det er en by der mange liker kunst fordi det er kunst. Det er bare selvdyrkelse. Pengene i London gjør at mennesker kan kaste bort livet sitt på den måten. I Birmingham blir slike mennesker sett på som late tullinger.

NOE AV DET som overrasket Skinner mest med debutplata var den varme velkomsten fra det amerikanske publikummet. Da han første gang reiste over Atlanteren, var det mest for å få en gratis tur. Men så oppdaget han at han hadde et publikum - selv om han var britisk.

- Jeg trodde ikke at det skulle bli så stort. Det er generelt vanskelig for britiske artister der borte. En av årsakene er at mange britiske artister i dag ikke er så britiske som de burde være. De prøver å være mest mulig amerikanske. Men jeg tror ingen er bedre til å være amerikanske enn amerikanerne selv. Jeg vil ikke kopiere noen, sier Skinner.

Han legger ikke skjul på at han grunnleggende er skeptisk til USA og deres rolle i verdensbildet.

- Jeg synes ikke Bush er veldig smart. Jeg synes at lederen for verdens mektigste stat burde vært flink. Intelligent. Vis. Han er ikke noen av delene. Jeg synes faktisk jeg er smartere enn han.

Han retter på skyggelua og fortsetter ivrig. Politikk interesserer, og Skinner mener at USA misbruker sin posisjon. Han skulle ønske at den mektigste ikke var den største bølla.

- Jeg synes USA burde hatt en mer moderlig rolle. Mer sånn: Vi er de mektigste. Vi aksepterer det. Men la oss likevel behandle andre rettferdig.

- Hva med Tony Blair?

- Jeg tror han gjorde det for å bli populær selv. Det sier litt om hvor tullete ting har blitt.

- GLATT. Og dyrt.

Et av Mikes beste ferieminner er en togtur han og kjæresten hadde mellom Stockholm og Oslo. Men han husker også Norge for andre ting.

- Det var veldig glatt der. Og sigarettene var jævlig dyre. Helt håpløst, sier Skinner.

Han er fortsatt opptatt av ikke å betale for mye når han handler, men han aksepterer likevel at han lever i et kommersielt samfunn.

Derfor mener han også at antall solgte plater er en ok måte å måle suksess på.

- Jeg liker ikke prisutdelinger. Det er ikke fordi jeg ikke respekterer det, men mer fordi jeg ikke føler meg komfortabel i det miljøet. For meg er det en pris når noen har kjøpt plata mi. Salg alene er kanskje ikke noe kvalitetstegn, men dersom du klarer å lage ei plate som selger samtidig som du blir respektert, har du utrettet mye. For meg er det en perfekt plate. Slik er min nye plate.

- Hva er målet ditt som musiker?

- Å lage god britisk musikk. Hadde noen plasserte meg i samme gate som The Rolling Stones og The Smiths, hadde jeg vært lykkelig.

Han tenker seg litt om og smiler.

- Jeg vil bli en del av den britiske Hall of Fame.

The Streets\' singel «Fit but you know it» kan du høre allerede neste uke. Hele albumet kommer i butikkene først 10. mai.

<B>BIRMINGHAM HO: «The Streets er et hundre prosent unikt engelsk fenomen. Skinners miks av garage og hip hop høres ut som det perfekte soundtracket til en vandring i urbane og fattige engelske nabolag,» skrev Dagbladet og ga debutalbumet «Original Pirate Material» terningkast seks. Nå kommer oppfølgeren.