- Jeg er smigret

En av Danmarks mest anerkjente litteraturkritikere har gitt ut ei ny bok og plasserer Jan Kjærstad i selskap med storheter som P.O. Enquist og Peer Hultberg.

Den danske kritikeren Thomas Thurahs siste litterære etterforskningsprosjekt har allerede i tittelen anerkjent Jan Kjærstad som en betydelig samtidsforfatter. Det skjer når han tjuvlåner Kjærstads tidligere stilte spørsmål: «Så hva er et menneske?» Thurah har lest verker av P.O. Enquist, Peer Hultberg og Jan Kjærstad for å forsøke å finne en definisjon på hva et menneske er. De to førstnevnte har lenge hørt hjemme blant Skandinavias ypperste forfattere.

- To svære gutter

- Jeg kvakk jo litt da jeg fikk høre om prosjektet. Det er jo to svære gutter å bli sammenliknet med, sier Kjærstad.

Han visste at boka kom, og har lest kapittelet om seg selv for å luke ut eventuelle faktafeil, men heller ikke noe annet.

- Jeg klarer egentlig ikke å lese sånt. Det blir feil for meg å sitte og lese om meg selv. Men jeg sa med en gang at jeg var smigret ned i støvlene over å komme i det selskapet.

Thurahs prosjekt er å forsøke å finne ut om det er en fellesnevner for hvordan de tre forfatterne definerer hva som er et menneske:

«Vi vil gjerne se mekanikken, men også ekstasen, som det heter hos Enquist. Se beskrevet hvordan et menneskeliv henger sammen, som Kjærstad skriver. Eller Peer Hultberg: Se de logiske sirkler som inneslutter menneskene i hverandre,» skriver Thurah.

- Springbrett

- Hva synes du selv om sammenlikningene mellom dere tre?

- Jeg har selv skrevet om Peer Hultbergs «Byen og verden» i tittelessayet i «Menneskets felt» (1997), som var den siste essaysamlingen jeg ga ut. Hultbergs roman vant Nordisk Råds litteraturpris, og jeg husker jeg leste den på grunn av det. Jeg var en veldig stor beundrer av den romanen - den var nyskapende på mange måter. Jeg forsøkte å bruke den som et springbrett for å si noe om hva jeg så som en spennende utfordring for romanen akkurat nå, sier Kjærstad.

Man skal være forsiktig med å si at Thurah konkluderer med noe som helst, men han mener i alle fall at Enquist er «erindringens» forfatter, Hultberg er «fallets» og Kjærstad er «gjentakelsens».

- Gjentakelser er også noe nytt. Eksempelvis kommer Anders Hegers nye biografi om Ibsen til å bli en gjentakelse, men den tegner likevel et nytt menneskebilde. Nietzsche var jo opptatt av den evige gjenkomsten, sier Kjærstad.

Deprimerende i Norge

Kjærstad savner bøker om den norske samtidslitteraturen, skrevet av litteraturvitere/kritikere.

- Jeg synes det skjer deprimerende lite i det norske litterære miljøet og blant dem som utdanner seg til å bli profesjonelle lesere. Man kan selvfølgelig skylde på litteraturen og si at man skriver dårligere nå. Men det jeg savner veldig i Norge i forhold til Sverige og Danmark, er at formidlere av litteratur tør å skrive et verk som risser opp nye problemstillinger, viser vei i vellinga.