Åpent brev til kulturministeren

Jeg er spådd en lys framtid, men jeg kan ikke se noe lys

Når mitt mål er det verste kunstpolitiet kan tenke seg, er det jo åpenbart at jeg blir en taper og ikke får noen støtte.

TALENT: Jeg ønsker ikke å gå den modernistiske veien. Jeg vil fortsette som klassisk figurativ maler. Problemet er da at jeg ikke får noen som helst form for offentlig støtte, skriver William Heimdal. 16-åringen som imponerer med sine bilder.
TALENT: Jeg ønsker ikke å gå den modernistiske veien. Jeg vil fortsette som klassisk figurativ maler. Problemet er da at jeg ikke får noen som helst form for offentlig støtte, skriver William Heimdal. 16-åringen som imponerer med sine bilder.Vis mer
Meninger

Kjære Trine Skei Grande. Jeg er William Heimdal. Jeg er 16 år gammel og maler klassisk figurativt. Jeg er bekymret for min egen framtid når jeg ser hva som har hendt med mine mestere og kolleger, som Odd Nerdrum og Vebjørn Sand. Jeg lurer på hvordan jeg kan overleve som klassisk, figurativ maler når alle penger og støtte går til modernistene.

Mine forbilder finner man i antikkens Grekenland, renessansen, barokken, men også i dag. Jeg er bekymret for min framtid som klassisk figurativ maler når jeg ser at mine nålevende kolleger og mestre aldri har får offentlige utsmykningsoppdrag, og at de ikke har blitt innkjøpt av museene (med svært få unntak). De har måttet klare seg helt på egen hånd.

På skolene ga de meg brosjyrer over Picassos utvikling fra han som femtenåring malte slik som meg, men som siden utviklet seg til bli modernist. De sa denne brosjyren var en oppskrift over hvordan en skal male i dag. «Siden han malte slik i en såpass ung alder, var jo modernismen den eneste vei å gå» sa de.

De forteller meg at dette er den sikre veien å gå for å få pengestøtter, for å bli kjøpt inn av museene, for å få stipender og for å få offentlige utsmykningsoppdrag.

Men jeg ønsker ikke å gå den modernistiske veien. Jeg vil fortsette som klassisk figurativ maler. Problemet er da at jeg ikke får noen som helst form for offentlig støtte.

Jeg kjenner for eksempel, en som bodde i en kommune der de skulle bygge et omsorgshjem. To klassisk-figurative malere var interessert i utsmykkingen. Men kommunen kunne få tilskudd fra staten til byggingen dersom de ansatte statlig godkjente kunstkonsulenter til å velge ut utsmykkingen. De sa selvfølgelig ja fordi de ville ha ekstra midler – og da kunstkonsulenten kom, var de to figurative ikke aktuelle i det hele tatt – selvfølgelig. Staten sponset dermed modernismen.

Skal du virkelig akseptere denne forskjellsbehandlingen mot klassisk figurative, Skei Grande? Bare fordi vi maler klassisk figurativt skal vi ikke motta noen som helst form for støtte? Vi vil vel ikke akseptere slike holdninger, vil vi vel?

Jeg har blitt spådd en lys framtid, men jeg kan ikke se noe lys. Jeg ser at institusjonene støter fra seg alt som kan kalles klassisk figurativt, gammelmesterlig, uoriginalt, tidløst osv. Men dette er jo mine idealer. Når mitt mål er det verste kunstpolitiet kan tenke seg er det jo åpenbart at jeg blir en taper og ikke får noen støtte. Men det må jo være lov å lage bilder som man vil i 2019?

Jeg vil foreslå likestilling, hvor kulturrådet og andre institusjoner består av 50 prosent modernister og 50 prosent klassisister. Da vil alle kreative få like muligheter til å få stipender og utsmykningsoppdrag. Slik det ser ut i dag, har ikke klassisk figurative i nærheten så gode muligheter til dette som hva modernistene har.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.