«PILLEBEFINNENDE»: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), svarer i dette innlegget på Dagbladets anmeldelse av boka «Pillebefinnende». Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
«PILLEBEFINNENDE»: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), svarer i dette innlegget på Dagbladets anmeldelse av boka «Pillebefinnende». Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

«Pillebefinnende»:

Jeg er stolt av å jobbe i verdens viktigste industri

Vi har sjekket mange av påstandene ut fra Geelmuydens egne referanser, og funnet både feilkonklusjoner og ubalanse.

Meninger

Dagbladets litteraturkritiker krever et svar fra meg. Det er klart hun må få. Hun kaller jo både meg og industrien jeg representerer for arrogant, urovekkende taus, og uredelig. Hun skriver at det er «utrolig at legemiddelindustrien kan leve med det som står i boka Pillebefinnende», og kaller det årets mest sjokkerende bok.

Boka hun omtaler tar for seg legemiddelindustrien. «De fleste av oss vet den er snuskete», skriver Cathrine Krøger. Jeg kan starte med å love henne at hadde bransjen vært så snuskete som enkelte, inkludert Dagbladets litteraturkritiker, ynder å tro, så hadde ikke jeg stått stolt og oppreist som direktør for deres bransjeforening etter snart ti år i jobben.

Det finnes ingen bransjer med strengere regelverk å forholde seg til enn legemiddelindustrien. Heldigvis, for det dreier seg jo om liv og død.

Jeg og mine 14 kolleger i LMI representerer 60 medlemsselskaper med rundt 4000 ansatte. Dette er forskere, leger, sykepleiere, farmasøyter, jordmødre, fysioterapeuter, biologer, helseøkonomer, ingeniører og en rekke andre yrkesgrupper.

Det er dedikerte, dyktige mennesker som brenner for jobben sin, og som ønsker å bidra til å utvikle trygge og effektive medisiner, diagnostiske verktøy og andre helseløsninger som kommer pasienter og samfunnet til gode.

Jeg jobber i en av verdens viktigste industrier, og samtidig den mest misforståtte. Skremmende mye av kritikken mot oss bygger på ensidig fremstilling i media, synsing, antakelser, samt på bøker og filmer som graver i gammelt grums.

Det er også derfor jeg ikke har brukt altfor mye tid på å debattere boka «Pillebefinnende». Vi kan ikke imøtegå alle påstander i en kronikk eller i et tilsvar. Da må vi faktisk utgi en bok selv.

Vi har sjekket mange av påstandene ut fra Geelmuydens egne referanser, og funnet både feilkonklusjoner og ubalanse. Geelmuyden gjør nemlig det samme han kritiserer oss for å gjøre: Tar en liten flik av sannheten og sørger for at den passer inn i hans fortelling.

Jeg vil igjen (for det er ikke første gang jeg kommenterer boken hans!) gi Geelmuyden honnør for å rette fokus på legemidler og riktig legemiddelbruk. Vi må ha større bevissthet om hvordan vi bruker legemidlene, for brukes de ikke riktig har de heller ingen verdi. Det jeg frykter er at boken hans øker sjansen for den største bivirkningen av alle: Nemlig at folk blir skremt fra å ta medisinene sine.

Leger og legemiddelindustri er avhengige av hverandre: Kliniske studier handler om å dokumentere effekt og sikkerhet av nye behandlingsmetoder. Dette gjøres i samarbeid mellom legemiddelfirmaet som har utviklet legemiddelet og leger og annet helsepersonell ved ulike sykehus – der pasientene er. Alt i henhold til strenge regler. Alle data fra kliniske studier skal offentliggjøres, og en ny studie viser at 93 prosent nå offentliggjøres. Nærmere målet om 100 prosent har vi aldri vært.

Noen blander offentliggjøring og publisering. Det er to forskjellige ting. Offentliggjøring betyr at dataene er tilgjengelig for dem som ber om tilgang. Publisering betyr vitenskapelige artikler i f.eks. medisinske tidsskrifter.

Industrien har i tillegg selv sørget for at alt vi betaler leger og helsepersonell for – det være seg deltakelse i kliniske studier eller foredrag, skal offentliggjøres. Dette gjør vi nå årlig.

Jeg må få minne om at legemiddelindustrien er en global bransje. Det betyr blant annet at jeg – som leder for bransjeforeningen i lille Norge – verken kan eller vil svare for det som skjer i alle selskaper over hele verden.

Det finnes råtne epler i legemiddelindustrien også, som i alle andre bransjer. Og det finnes historier fra fortiden vi ikke er stolte av.

Men både bransjen og myndighetene har tatt mange initiativer for å bedre forholdene i hele verdikjeden. Det både bør og skal stilles ekstra strenge krav til vår bransje.

Vi som jobber i legemiddelindustrien er stolte av jobben vi gjør. Stolte av det vi står for. For vi redder liv hver dag. Vi forsker og utvikler legemidler som folk trenger for å overleve, for å leve bedre liv, for å redusere smerter, for å fungere i hverdagen – enten det dreier seg om et irriterende utslett eller alvorlig kreft.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook