Bergen: Frank Aarebrot fotografert i Bergen juli 2017. Statsviteren røykte daglig 60 Marlboro Light. FOTO: Paul S. Amundsen
Bergen: Frank Aarebrot fotografert i Bergen juli 2017. Statsviteren røykte daglig 60 Marlboro Light. FOTO: Paul S. AmundsenVis mer

Anmeldelse: Liv Skotheim og Martin Larsen Hirth - «Frank Aarebrot»

«Jeg er trolig verdens eneste statsviter med yrkesskade»

Raus biografi om den folkelige fortelleren.

Dette er en biografi som er lett å like; den er raus og underholdende, entusiastisk og anekdotisk. Med andre ord litt som hovedpersonen selv, den karismatiske og folkekjære professoren Frank Aarebrot.

«Frank Aarebrot - Hele Norges professor»

Liv Skotheim og Martin Larsen Hirth

4 1 6
Se alle anmeldelser

Han som i fjernsynet på uforliknelig vis, uten filter, kunne fortelle norgeshistorien de siste 200 år på 200 minutter, framstilt som en reise fram mot friheten, bare avbrutt av noen velregisserte røykepauser (60 Marlboro Light om dagen) som var en del av dramaturgien.

Dette er også bokas ouverture etter et velformet forord av Knut Olav Åmås: «Franken» i velkjent ganglag med rufsete skjegg og ullgenser («Jeg er ujålete inntil det hensynsløse») som inntar scenen på Det Akademiske Kvarter i Bergen, omgitt av syngende og øldrikkende studenter. Kapitteloverskrift: «Da professoren slo gullrekka».

Uten videre fiksfakseri går journalistene Liv Skotheim og Martin Larsen Hirth rett på sak. Vi leser om enebarnet Frank som blir født 19. januar 1947 på Kvinneklinikken i Bergen, og om en trygg oppvekst i et middelklassehjem der husguden het Det norske Arbeiderparti.

Dobbeltrolle

Og der skulle Frank Aarebrot forbli, politisk, alle sine dager. Ikke helt uten problemer da han seinere gjorde karriere som valgforsker i mediene.

Frank Aarebrot ble tidlig omringet av oss journalister. Han snakket i ingresser og titler og det var aldri nei i hans munn, han hadde alltid tid til en kommentar, en analyse. Han var et funn for det nye TV 2 i Bergen, kunnskapsrik, kortfattet og klar.

Biografien er basert på mange intervjuer. Og vi kommer nær privatpersonen Frank Aarebrot, et akademisk øyeblikksmenneske som tok lett på sysler som slipsknyting og hårsveis. Biografien byr på mange er mange morsomme snapshots – som at Franks faste frisør med ujevne mellomrom måtte rope professoren inn fra gata for å fikse på frisyren.

Frisk fyr

Aarebrot mente det var for mye kroppsfiksering, og han ignorerte egen helse. Han led av en nervesykdom som hemmet venstre fot. Under et oppdrag som valgobservatør i Romania pådro han seg en ondartet infeksjon som i 2003 førte til amputasjon.

Frank Aarebrot tok også det med humør, han lot seg ikke pasientifisere: «Jeg er trolig verdens eneste statsviter med yrkesskade». Eller: «Fri og frank, på ett bein i svingene.»

For fort i svingene

Boka om Frank Aarebrot verken eksperimentell eller original i formen. Den bringer ingen sensasjonelle avsløringer. Den er på sitt beste lettlest, morsom og ganske godt skrevet. Frank Aarebrot var da heller ingen stor og nyskapende teoretiker som forbildet Stein Rokkan.

Aarebrot måtte vente lenge på stillingen som professor. Og han måtte tåle kritikk for feil og forsømmelser fra fagfeller da foredraget «Krig på 200 minutter» ble utgitt i bokform.

Men han var elsket av sine studenter, og han var en forteller som gudbenådet kunne trollbinde oss alle – alltid med velvalgt selvironi: «Det er ingen Gud utenom Stein Rokkan, og Frank er hans profet.» Sa Frank Aarebrot.