TYKKHUDET: Dagblad-kommentator og filmanmelder Inger Merete Hobbelstad mottar personhets blant annet når hun gir actionfilmer lave terningkast.
TYKKHUDET: Dagblad-kommentator og filmanmelder Inger Merete Hobbelstad mottar personhets blant annet når hun gir actionfilmer lave terningkast.Vis mer

- Jeg får beskjed om at jeg mener det jeg gjør fordi jeg er premenstruell, hore eller trenger et ligg

Slik mottas kvinner med meninger i den offentlige debatten.

(Dagbladet): I går ble en dokumentar vist på den svenske tv-kanalen SVT, som tar for seg trusler mot kvinnelige samfunnsdebattanter.

Flere profilerte mediekvinner får seksualiserte hatmeldinger og trusler, som programleder i TV 4 Jenny Alversjö. I programmet leser hun opp en av henvendelsene:

«Du er skikkelig hore. Du har to uker igjen å leve. Du skal få se at jeg mener alvor», sier hun, før hun leser kommentaren om at hun er Sveriges styggeste kvinne.

Etter programmet ble vist, har flere norske samfunnsdebattanter og kommentatorer fortalt i flere medier om tilsvarende opplevelser som sine svenske kolleger.

- Drepe deg En av dem er anmelder og kommentator i Dagbladet, Inger Merete Hobbelstad. Hun har fått mange henvendelser både i kommentarfelt, på e-post og sms.

- Det er ikke trusler, men jeg er blitt oppfordret til å ta livet av meg to-tre ganger. Mange av kommentarene går på seksualitet, og jeg får beskjed om at jeg mener det jeg gjør fordi jeg er premenstruell, hore eller trenger et ligg, sier Hobbelstad.

Hun forteller at henvendelsene kommer jevnlig, og at hun er blitt mer tykkhudet med årene. Hun fikk første kommentarer på eget utseende etter hun hadde anmeldet filmen «Jernanger» i Dagbladet, hvor hun spurte hvorfor så mange filmdrømmedamer fra barndommen hadde langt hår og ikke sa noe.

- Jeg fikk høre at jeg mente dette fordi jeg antagelig var bitter, frigid og så stygg at ingen mann hadde drømt om meg. Det satte en støkk i meg. Før det hadde jeg aldri følt at det kvinnelige jobbet mot meg, sier Hobbelstad.

Henvendelsene går ofte på at hun er diskvalifisert til jobben fordi hun er kvinne og «sikkert kvotert inn», og kommentarene dukker opp hver gang hun har anmeldet en action-film til lav karakter.

-Kreftsvulst Her er et eksempel på en tilbakemelding hun har fått etter en filmanmeldelse:

«Du er en kreftsvulst, Hobbelstad. Hvorfor kan du ikke bare drepe deg selv og spare oss andre for ditt evneveike og destruktive vesen? Det vil tjene det utilitaristiske formålet om maksimal nytelse for flest mennesker som preger hele det politiske spekteret.» har det stått i en av kommentarene på nettet etter en publisert filmanmeldelse.

LESER IKKE: Gunn Hild Lem leser ikke kommentarfelt når hun selv har ment noe offentlig. - Jeg orker rett og slett ikke lese all hetsen. Det er synd, for det står jo mye interessant i kommentarfeltene også, sier hun. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
LESER IKKE: Gunn Hild Lem leser ikke kommentarfelt når hun selv har ment noe offentlig. - Jeg orker rett og slett ikke lese all hetsen. Det er synd, for det står jo mye interessant i kommentarfeltene også, sier hun. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Vis mer

Hun ønsker å sette lys på tematikken, slik at kommende samfunnsdebattanter og stemmer ikke skal være redd for å mene noe i offentligheten.

- I dag er dette en del av det å være kvinne i offentligheten, og det er så vanlig at jeg blir overrasket hver gang jeg hører noen som ikke har tilsvarende opplevelser, sier Hobbelstad.

For den kontroversielle debattanten Hanne Nabintu Herland har hetsen, sammen med alvorlige trusler fremført direkte til henne, ført til at hun nå må engasjere sikkerhetsvakter for å bevege seg rundt i samfunnet. Hun sier dessuten hun er langt mer tilbakeholden enn tidligere med å holde foredrag og delta i paneldebatter der hvem som helst har adgang.

- Alternativet ville vært å trekke seg helt ut av offentligheten. Dette er konsekvensen av sjikanenivået på debatten i Norge i dag, der det virker som om vi har mistet all dannelse og høflighet. Nordmenn må lære seg å skille sak og person, sier hun.

- Jeg har selv en hard panne og er villig til å ta støyten. Men vi mister mange av de beste stemmene i samfunnsdebatten fordi de ikke orker å bli hetset for sin vekt, sine bryster, håret eller brillene hver gang de uttaler seg, sier Herland.

Kvinner rammes hardest Samfunnsdebattanten, bloggeren og Aftenposten-spaltisten Gunn Hild Lem er blant dem som har engasjert seg etter SVT-dokumentaren, og brukt Facebook til å høste både menn og kvinners erfaringer fra stygge meldinger på nett.

- Jeg har mannlige venner som blir kalt pedofile og nazister. Men det virker ikke som om de blir like opprørt av slike meldinger som kvinner blir. Det handler nok om at kvinner får dem i større omfang, og at meldingene ofte har et seksualisert innhold og går på utseendet. Kvinner er fysisk svakere og dessuten redde for å bli voldtatt. I tillegg lever vi i et overflatisk samfunn der kvinner kan føle de ikke er verdt noe hvis ikke de er pene, sier Lem.

Selv ligger hun unna kommentarfeltene når hennes meninger eller kronikker publiseres på nett.

- Jeg orker rett og slett ikke lese all hetsen. Det er synd, for det står jo mye interessant i kommentarfeltene også, sier Lem, som har inntrykk av at det særlig er når kvinner flagger feministiske standpunkter eller skriver noe positivt om innvandring at det koker over for netthetserne.

- Også enkeltpersoner i alternativmiljøet har en tendens til å henfalle til personhets, men ikke i så stor grad rettet mot kvinner, sier hun.

- Vi tar det ikke på alvor Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet, mener at denne typen hets er et demokratiproblem.

FORSIKTIG: Skribent og foredragsholder Hanne Nabintu Herland er blitt tilbakeholden med å delta i debatter på offentlig sted og bruker sikkerhetsvakter i det daglige. Foto: Odd Mehus
FORSIKTIG: Skribent og foredragsholder Hanne Nabintu Herland er blitt tilbakeholden med å delta i debatter på offentlig sted og bruker sikkerhetsvakter i det daglige. Foto: Odd Mehus Vis mer

- Jeg tenker at dette er et ytringsfrihetsproblem. Når kvinner på ukentlig og daglig basis blir truet på livet og trekker seg fra debatter på grunn av dette, så tar vi det ikke på alvor. Det er ganske forstemmende i stemmerettsåret 2013, sier hun.

Selv har hun lenge mottatt truende og skremmende kommentarer, men mener likevel at det er mange som ikkje skjønner hvor ubehagelig det kan være.

- Jeg tror faktisk at mange ikke er klar over hvor ubehagelig og skremmende det av og til kan virke. Noen ganger har jeg svart vedkommende som har kommet med en ekkel kommentar, som da har svart «oj, men det mente jeg ikke. Jeg liker jo deg». Jeg tror at man kan begrense det ved at vi tar det mer på alvor, forteller hun og legger til:

- Men det er viktig å understreke at dette er snakk om trusler og alvorlig sjikane. Drittslenging tåler vi.

DEMOKRATIPROBLEM: Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, har lenge levd med å motta trusler og sjikane. Hun tror at ved å ta problemet mer på alvor, kan det begrenses.

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DEMOKRATIPROBLEM: Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, har lenge levd med å motta trusler og sjikane. Hun tror at ved å ta problemet mer på alvor, kan det begrenses. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer