MYKT OG HVITFUNKY: Chris Lee får hjelp av blant andre Maya Vik fra Montée på «Love Ghost». Foto: Sveinung Uddu Ystad.
MYKT OG HVITFUNKY: Chris Lee får hjelp av blant andre Maya Vik fra Montée på «Love Ghost». Foto: Sveinung Uddu Ystad.Vis mer

«Jeg føler meg som Barry White»

Chris Lee stikker seg ut i den norske rapfolkeligheten.

||| ALBUM: I et år hvor norsk hip hop først og fremst har vært synonymt med folkelighet, norske tekster og publikumsvennlige poptilløp, gjør Kristoffer Lie det sånn passe vanskelig for seg selv ved å sverge til en kresen og utpreget lyxig r'n'b-/flinkisvariant, tassende rundt i badekåpe og myke hotelltøfler («I feel like Barry White», som det heter i «Lower Your Standards»).

Kan hende er det perler for svin rent kommersielt, men Chris Lee og hans medsammensvorne (blant annet halve Montée) skrur sammen smektende, luftige poprefrenger som kombineres med hvitfunky basslinjer, svale, syntetiske 80-tallstriks og en (kanskje litt for) tidsriktig hard hånd med autotuneknappen.

På remiksen av «Monkey» gruser de sitt eget silkeføre ved å skru opp tempoet og hente inn både Joddski (eks-Jørg1 fra Tungtvann) og OnklP til å tilføre demografiviktige rølpevers på norsk.

Alt som kan lure kidsa inn i dette sofistikerte og ambisiøse albumet, et klart steg opp fra fjorårsdebuten, er lov.

«Jeg føler meg som Barry White»