«Jeg føler meg som en supermodell noen ganger»

Med Bryn Terfel (35) faller det seg naturlig å gå inn i fullblods diskusjoner om Manchester United, rugby, golfsport og naturen i Wales. Han er operastjernen som ikke bare vil være operastjerne. I kveld fyller hans fantastiske bassbaryton Oslo Spektrum.

- Jeg angrer på at jeg ikke ble med i et rockeband!

Bryn Terfels mektige røst fyller den smakløse redersuiten på Plaza. Noen sorgtung bemerkning er det ikke. Den walisiske sangeren har siden den profesjonelle debuten vandret i mange slags klær og brukt sitt talent i spennet mellom musikalsjangeren og hjemlandets folkesanger. Men han kommer rett fra prøve i Spektrum og har fått fot av Jon Bon Jovi.

Unik følelse

- Jeg skulle virkelig ha blitt med i et rockeband i ungdomstida. Du vet, denne typen musikk er jo det jeg er vant til. Jeg visste ingenting om opera og den verdenen der da jeg vokste opp. Når jeg setter meg inn i bilen og kjører, hører jeg ikke på klassisk musikk. Da går det i Led Zeppelin, Dire Straits, Police og Elvis, sier Terfel og nynner på «Hound Dog».

Men for all del. Waliseren har ikke kommet dit han er i dag ved å ha et nonchalant forhold til faget han opererer i.

Han snakker glødende om de lange strekkene i en operaproduksjon, uke på uke med prøver og konsentrasjon, om å finne kjemien med medsangerne, om å leve seg inn i rollen og om hvordan alt dette koker ned til de siste sekundene før en premiere.

- Jeg virkelig elsker de siste fem minuttene før teppet går opp. Når alt grunnarbeidet er ferdiggjort. Da raser blodet gjennom meg og gir meg en følelse jeg ikke kan finne noe annet sted.

Tre måneder fri

- Dette er også et flott liv utenfor scenen. Nesten ekstravagant. Jeg føler meg som en supermodell noen ganger. Alle elsker jo opera, og jeg reiser til London, Paris, New York, Sydney, spiser god mat, drikker god vin, sier Terfel.

Men det er også et annet sted. Hans «square mile», som han kaller hjempletten i Nord-Wales. Det stråler i Bryn Terfels øyne når han snakker om sitt livs dreiepunkt. Der bor han sammen med kone og to barn. Snart blir de også flere. Og det har vakt oppsikt i bransjen at Terfel har avlyst alle avtaler i tre måneder fra nyttår for virkelig å være til stede når det nye barnet blir født.

- Ingenting er mer viktig for meg enn dette. Jeg var ute i verden da våre to første sønner ble født. Dessuten opplevde min kone alvorlige komplikasjoner under forrige fødsel, og denne gangen vil jeg være der for henne og guttene, sier han. Vel vitende om at han taper vel to millioner kroner i honorar for pausen.

Når pausen er over, vil det være enda kortere tid igjen til det hans mange tilhengere venter så inderlig på: Wagner-debuten. Det skjer i Sydney neste år, i «Mestersangerne i Nürnberg».

- Kommer du til Den Norske Opera snart?

- Ingenting på programmet ennå. Men operasjefen kan bare ringe om «Falstaff» når den nye operaen åpner i 2008. Jeg stiller!

<B>OPERAENS WONDERBOY: Bryn Terfel begynte å synge da han var tre. I hjemtraktene i Wales synger folk til frokost, lunsj og middag. - Min far synger bedre enn meg, sier Terfel. Vi skal vel klare oss med det nest beste når han synger både musikal, opera og walisisk folkesang under Nobelkonserten i kveld.