-  Jeg føler meg usårlig

Anne Holt er langt fra knekket etter bråket med Cappelen-bruddet. Eller Pirat-forlag-bråket. Eller krangelen med Åsne Seierstad.

-  Dagsrevy-anker, jurist, justisminister og bestselgerforfatter. Er du klar over at du høres ut som en karakter i et dårlig krimplot?

Anne Holt ler.

-  Norge er et veldig lite land. Når jeg kommer til utlandet i forbindelse med bøkene mine, blir det alltid gjort et stort poeng med alle disse rare tingene jeg har gjort. Men så forteller jeg bare at slik er det i Norge. Det går etter håndsopprekning. «Hvem vil bli justisminister?». Så blir det ikke mer snakk om den saken.

Til USA

Velkommen til den årlige Anne Holt-høsten. Der skjellsordene hagler og injuriene ligger tett under overflaten - som vanlig. Det er isfront mellom henne og Cappelen, etter at Holt trakk seg ut av forlaget og etablerte seg i Piratforlaget, sammen med blant andre kona Tine Kjær. I kjølvannet fulgte en sprutende debatt mellom henne og Åsne Seierstad, der Holt karakteriserte Kabul-Åsne som usolidarisk.

Holt gjør det helt klart at det har vært en turbulent tid. Men hun vegrer seg for å si noe offentlig om saken.

-  Det jeg har erfart, er at det aldri kommer noe godt ut av offentlig skittentøyvask. Det eneste jeg vil si at «it takes two to tango». Jeg har sikkert gjort mine feil, og Cappelen har gjort sine, sier Holt.

Midt i stormens øye kom også nyheten om at hun har fått kontrakt mer Time Warner, om lansering av tre bøker om den tidligere FBI-etterforskeren Inger Johanne Vik. Nå foreligger den andre boka i serien, «Det som aldri skjer». Krimromanen har fått strålende kritikker hos blant andre Dagbladet og Aftenposten.

-  Jeg er vel egentlig mer lettet enn glad. At det ikke var meg de anmeldte og at de ikke var meg og Piratforlaget de egentlig ville ha til doms. Jeg mener selv at dette er min beste bok.

-  Hvordan ser du på USA-lanseringen?

-  Hadde jeg vært 18, ville jeg sagt at «nå skal jeg ta USA». Men nå? Jeg ser på det å slå stort gjennom på det engelskspråklige markedet som umulig. Jeg har fått en kontrakt jeg er veldig fornøyd med, og som sikrer meg landsomfattende lansering i 2006. Men jeg ser på kontrakten som et lodd jeg har fått utdelt - og så får jeg være med på trekningen. Jeg har såpass mye erfaring at jeg ikke gjør meg altfor store forhåpninger. Men det som er hyggelig her, er at jeg med kontrakten har fått anerkjennelsen av folk som ikke aner hvem jeg er.

Kjendisdrap

I sin siste bok tar hun i så det monner, og dreper det hun kommer over av kjendiser. Drapsoffer som kan minne om både den ene og den andre profilerte norske virkelighetskjendisen, møter sitt endelikt i romanen.

-  Hva er det du egentlig prøver å si om norske kjendiser?

-  Jeg prøver ikke å si noe om de i det hele tatt. Kjendisene er bare et middel for å fortelle en helt annen historie.

-  Kom igjen, gi oss navn. Hvem tenker du på?

-  Virkelig ikke. Jeg har absolutt ingen konkrete i tankene. Kjendisene i boka er bare brikker i den store sammenhengen. Som altruist ønsker jeg alle mennesker alt godt.

Ja vel. Så er det vel med Anne Holt som med andre elefanter når du tar de ut av glassbutikken. De blir godlynte og egentlig litt tamme.

-  Jeg kjenner ytterst få kjendiser personlig. Men min erfaring med de jeg har møtt, er at de aller fleste av dem er langt mer hyggelige, klokere og morsomme mennesker enn et intervju i ei avis noen gang vil klare å få fram.

-  Takk for den.

-  Jo. Det geniale med dagens unge kjendiser, spesielt slike som Harald Eia og Anne-Kat. Hærland, er at de har fått til en bra løsning på hvordan de skal framstå. De juger så jævlig om sine egne liv. Det virker forlokkende. Jeg har også forsøkt å være på samme vis, med å tåkelegge og forvirre. Men det har vært mislykkede forsøk.

-  Tenker du på noe konkret?

-  Ja, for eksempel da jeg i fjor sa i VG at jeg egentlig ikke likte å skrive krim. Det er jo bare tull. Jeg har ikke vært forfatter i 12 år om jeg ikke likte dette. Problemet var at så mange tok det alvorlig. Det er bare å innse: Mens noen klarer å være unge ironikere, er jeg bare en gammel melankoliker.

Holt går inn i en hard fase av selvransakelsen.

-  Jeg er en overvektig, middelaldrende dame som kan se på en lang rekke fiaskoer i sitt liv. Noen offentlige, men de aller fleste av privat karakter. Men heldigvis, jeg er blitt flinkere på å sortere ut med åra. Jeg vil ikke si at jeg har fått mer selvtillit. Jeg er bare mindre usikker.

-  En velsignelse

Holt sier det har løsnet litt nå. Forfatteren i henne har aldri hatt det bedre.

-  Jeg har aldri hatt det så morsomt som forfatter som med denne boka. Hovedgrunnen til det er at jeg har gått til et bitte, lite forlag der jeg har måtte ta et enda større ansvar for mitt eget produkt. Det har vært skummelt, sårt og vanskelig å gå fra Cappelen. Jeg har måtte risikere mer. Men det er har forløst en glede som jeg ikke har kjent siden jeg satt i dølgsmål for mange år siden med en brennende lyst til å skrive en krimroman.

Så er det naturligvis familien som kanskje har gjort sitt til at det nynnes litt i livet. Det tør være kjent at Tine Kjær og Anne Holt fikk en datter for snart to år siden.

-  Å få et barn i min alder er en uventet velsignelse. Det har helt klart gjort noe med meg. Jeg er ikke riktig sikker på hva ennå. Men jeg føler meg mer usårlig nå. Den stormen jeg har vært gjennom denne høsten, ville jeg kanskje bukket under for før. Men det eneste egentlige tanken jeg har er at Iohanne er frisk. Det er ikke noe annet som skal klare å sette meg ut nå.

BOK OG BRÅK: Anne Holt har gitt ut bok - og sørget for bråk denne høsten. Som vanlig. - Bruddet fra Cappelen var skummelt, sårt og vanskelig, sier forfatteren.