- Jeg forestilte meg at det ville bli forferdelig pinlig

Likevel utleverte tyske Ulli Lust seg i tegneserieform.

I motsetning til bokelskere, som har måttet holde seg til én manns seks bind med betroelser, har tegneseriefans lenge kunnet velge og vrake i selvutleverende pinligheter fra et bredt spekter av tegneserieskapere. Martin Kellerman har kjempet en over ti år lang kamp med seg selv i Rocky, amerikanske Joe Matt har pennet ned en ukritisk mengde av sine utallige runk i «Spent» og kanadieren Chester Brown skildrer i årets «Paying for it» sitt eget horeforbruk.

Østerrikske Ulli Lust (44) byr ikke mindre på seg selv i «I dag er første dagen i resten av ditt liv», selv om temaene ikke er helt de samme. På over 460 sider skildrer hun hvordan hun som søttenåring reiste til Italia uten pass eller penger.

Der får den rebelske punkerjenta macho-Italia slengt i fleisen. Hun opplever at venner forsvinner inni herointåka og at de som tilbyr henne et sted å sove eller noe å spise tar seksuelle gjentjenester som en selvfølge.

Reisen blir en dyrekjøpt erfaring, men også en modningsprosess for henne.

Når vi møter Lust i Berlin, hvor hun har bodd siden 1995, innrømmer hun at hun hadde en sperre mot den selvbiografiske sjangeren i starten.

- Venner av meg og kjæresten min foreslo at jeg burde gjøre noe på mitt eget liv og særlig denne reisen, men jeg var lenge overhodet ikke interessert i det selv, fordi jeg forestilte meg at det ville bli forferdelig pinlig.

Til slutt bestemte Lust seg derimot for å prøve, siden hun innså at det personlige formatet også hadde sine fordeler.

- Researchen blir jo mye lettere, og jeg slapp å bekymre meg for om jeg fremstilte ting feil.

Det tok Lust fire år å lage boken og det var til tider svært krevende.

- Jeg måtte kaste fra meg alle tanker rundt om jeg så bra ut i serien eller ikke, om jeg virket sympatisk eller ikke. Det jeg innså var at jeg måtte skille mellom min kunstneriske stolthet og min personlige stolthet, og i dette prosjektet var det den kunstneriske stoltheten som måtte ha forrang. Samtidig opplevde jeg at historien ble bedre jo mer ærlig jeg turte å være.

Hvis boken derimot ikke hadde blitt godt mottatt tror Lust den personlige utleveringen hadde føltes mye verre.

Men i løpet av arbeidsprosessen hadde hun fått en liten pekepinn på hvordan boken ville bli mottatt. På internettsiden www.electrocomics.com la hun nemlig fortløpende ut arbeidet sitt og fikk kommentarer, og også noen pengedonasjoner fra leserne.

- Pengemessig var det ikke mye å snakke om, jeg har nok betalt mer i gebyrer enn det jeg fikk av penger gjennom sida. Men det er en utrolig kjekk måte å se om det en holder på med fungerer eller ikke. Det er frustrerende å jobbe så lenge med et prosjekt uten at noe blir offentliggjort. Jeg fikk stadig spørsmål om hva jeg jobbet med, og da var det fint å ha noe å vise til.

Lust lovpriser internettets mulighet til å skape kontakt mellom tegneserieskapere, og leserne deres.

- Det er jo temmelig få tegneserieskapere i hvert land, så nettet gir en unik mulighet til å bli kjent med hverandre og utveksle synspunkter.

Tegneserier på nett har hun derimot liten tro på.

- Så lenge det ikke finnes Kindle eller andre lesebrett med farger kan aldri brettet erstatte bøkene. Tegneserieromaner er som oftest vakre, forseggjorte utgivelser og det kan ikke elektronikk erstatte. Og tegneseriefans er nostalgiske til det komiske, jeg tror derfor bøkene vil bli.

Den syttenårige Ulli vekker stor empati hos leseren, hun er sammensatt og ukonvensjonell, men bærer et godt hode på toppen av de mer og mer slitne klærne. Slibrige menns utnytting av unge jenter er også noe de fleste hunkjønn har kommet i nærheten av på et tidspunkt, men heldigvis unngår de fleste å bli utsatt for overgrep slik Ulli blir.

I Tyskland har flere journalister betegnet boken som feministisk, noe Lust ikke har noe imot.

- Jeg syntes det var flott at de kalte den det. Patriarkatet i Italia og særlig på Sicilia er så blindt overfor seg selv, det er viktig å få vist det frem. Mennene beskyldte meg for å ha krenket æren deres da jeg ikke ville ha sex med dem. Hva med min ære? Det var fullstendig baklengs. Jeg har flere italienske venninner som har lest den og de sier at det fortsatt er sånn.

Derfor er Lust veldig spent på hvordan mottakelsen blir når den kommer ut i Italia neste år.

Lust er en fargesprakende dame, denne dagen har hun på seg en knallgrønn boblejakke og matchende sko, og energien bobler enda mer enn jakka. Hun virker som en av dem som klarer å holde motet oppe uansett hva som skjer. Etter Italiareisen opplevde hun da også enda større utfordringer. Som attenåring ble hun gravid, samtidig ble moren innlagt på sykehus for psykiske problemer. Lust måtte hjelpe til og ta seg av småsøsknene sine, samtidig som hun forsøkte å komme inn på kunstskoler i Østerrike.

- Jeg kom ikke inn. Jeg interesserer meg for visuelle fortellinger, men en slik mer narrativ tilnærming til tegning står ikke sterkt i Østerrike. På kunsthøyskolen i Wien etterstrebet de abstraksjon og plottløshet selv i animasjonsfilmene.

Derfor begynte Lust å lage barnebøker.

- Barnebøker var den eneste muligheten jeg hadde til å få utgitt noe i Østerrike. Jeg syntes det var ok da, men nå interesserer det meg ikke lenger. Barnebøker blir egentlig laget for pedagogene og foreldrene, ikke for barna.

Da hun flyttet til Berlin åpnet derimot mulighetene seg opp, hun begynte på Weißensee kunsthøyskole, og i hennes kull gikk noen av de andre toneangivende tegneserieskaperne i Tyskland, blant annet Mawil, Tim Dienter og Jens Harder. På den måten ble Lusts interesse for mediet vekket.

- Jeg hadde aldri kommet på å lage tegneserier før, fordi jeg forbandt det med eventyrhistorier ala Tintin og det var aldri noe for meg. Men de siste femten årene har sjangeren åpnet seg sånn opp, mulighetene er overveldende.

Personlig har hun spesielt sans for de dokumentariske seriene, og hun lister også opp

Hernandez-brødrene og «Maus» av Art Spiegelman som favoritter.

Lusts neste prosjekt grenser også opp mot det dokumentariske, hun skal lage en tegneserieadapsjon av «Flughunde» (flygehunder), Marcel Beyers bok om Goebbels' barn som foreldrene tok livet av i førerbunkeren i Berlin. Hun er også svært interessert i det litterære aspektet og gleder seg til å omforme boken til tegneserie.

- For meg er det å lage tegneserier den perfekte symbiose mellom det å være forfatter og kunstner. Jeg kunne aldri bare ha skrevet, det ville vært for vanskelig for meg. Tegning har jeg holdt på med hele livet, men jeg føler meg likevel mer hjemme på litteraturfestivaler enn tegneseriefestivaler. Bøkene mine vekker mer interesse blant litteraturinteresserte.

Neste juni skal Lust besøke Norge for første gang, og det to ganger på samme måned. Hun er gjest på Sigrid Undset-dagene på Lillehammer og på Oslo Comics Expo. Hun spør om Norge og entusiasmen hennes minner sterkt om det den syttenårige Ulli utstråler i boken. Lust har tydeligvis pennet ned en svært ærlig fremstilling av seg selv, men nå, snart tretti år etter, reiser hun forhåpentligvis med penger og pass.

Ulli Lust: Født i 1967 i Wien, oppvokst i Jetzelsdorf i Østerrike (ca. 350 innbyggere). Gjester litteraturfestivalen på Lillehammer og Oslo Comics Expo neste år. Ble nettopp utvalgt som en av femten som kan vinne den prestisjetunge kritikerprisen til ACBD for årets beste tegneserie i Frankrike.
Ulli Lust: Født i 1967 i Wien, oppvokst i Jetzelsdorf i Østerrike (ca. 350 innbyggere). Gjester litteraturfestivalen på Lillehammer og Oslo Comics Expo neste år. Ble nettopp utvalgt som en av femten som kan vinne den prestisjetunge kritikerprisen til ACBD for årets beste tegneserie i Frankrike. Vis mer