FLERE FANS:  Lina Neidestam signerer tegneseriealbum hos bokhandleren Tronsmo i Oslo. - Første gang jeg var her var det ingen som kom, forteller hun. Denne gangen kom det heldigvis flere. 
Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FLERE FANS: Lina Neidestam signerer tegneseriealbum hos bokhandleren Tronsmo i Oslo. - Første gang jeg var her var det ingen som kom, forteller hun. Denne gangen kom det heldigvis flere. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

- Jeg forstår at Zelda ikke hører hjemme overalt

For tegneserieskaper Lina Neidestam (30) er det viktig at Zeldas seksualitet er vill og hemningsløs.

Zelda. Frekk, forbanna, frustrert ung feminist som de to siste åra har prydet tegneseriesidene til Dagbladet.

I disse dager gis stripene ut i albumet «Jenter som kommer» og tegneserieskaper Lina Neidestam er i Oslo for å snakke om den rappkjefta karakteren sin.

LES DAGENS ZELDA-STRIPE HER.

- Zelda er en idealist. Men ettersom hun, som alle oss andre, er et produkt av samfunnet, sliter hun med å holde seg idealistisk. Hun har drifter. Hun klarer ikke å legge bånd på seg. Men det er mye artigere å lage humor av noen som ikke er perfekt, enn en som bare sier «katter er søte» og «feminisme er bra», forteller Neidestam.

Feminismen er omtrent det eneste Neidestam og Zelda har til felles.

- Jeg velger mine slag, Zelda oppsøker alle slag. Der jeg liker å gå i skogen, vil Zelda ut i krigen.

I en eldre stripe kommer Zelda for eksempel med en lang harang mot Knausgårds «Min kamp», som hun omtaler som et «navlebeskuende knulleepos».

- Serien handler om å være nyfrelst. Så fort man har lært å se verden med et par nye briller, så ser man de strukturene overalt. Det blir lett svart-hvitt. Zeldas feministiske perspektiv er ganske trangt. Ofte sier hun bare noe hun har hørt, sier Neidestam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Netthat
I Sverige er den en større tradisjon for feministiske tegneserier enn i Norge.

- Er feminisme mainstream i Sverige?

FANKUNST:  Her tegner Lina Neidestam en tegning til Naomi Hasselberg Thorsrud (12) fra Oslo som er stor fan av både Zelda og tegneren. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
FANKUNST: Her tegner Lina Neidestam en tegning til Naomi Hasselberg Thorsrud (12) fra Oslo som er stor fan av både Zelda og tegneren. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Ja og nei. Feminismen er stor, men jo større den blir, jo større blir også antifeminismen og motreaksjonen. Folk blir provosert når de ser at makten er i ferd med å forskyve seg.

- Har du selv opplevd antifeminismen på kroppen?

- Mm. Ja, man er mer utsatt som jente. Folk blir ikke bare sinte på serien, de går på utseendet ditt, det blir seksuell trakassering. Det finnes mye netthat i Sverige og kvinnelige kulturprodusenter blir dobbelteksponert for det, sier Neidestam.

- Det er bare å se Emma Watsons tale i FN, bare noen timer etter talen kom det trusler om at noen skulle legge ut nakenbilder av henne på nettet. Det er slik man undertrykker kvinner, man går på utseende og seksualitet. Det er forferdelig. Derfor er det viktig for meg at Zeldas seksualitet er ganske vill og hemningsløs, noen ganger stygg, andre ganger fin. Fordi det er den folk forsøker å stenge inne.

Refusert
Sex, pupper, mensen. I 2013 valgte avisa Nordlys å slutte å trykke «Zelda» etter leserklager.

- Føler du at du har opplevd sensur?

- Nei, det er veldig mange som roper om sensur når de rett og slett bare er refusert. Jeg forstår at Zelda ikke hører hjemme overalt. Og det hadde vært helt greit hvis den røk ut av Nordlys bare fordi den var snuskete. Men i slike situasjoner handler det ofte om at det er jentene som gjør gærne ting, mens guttene får lov. Jeg synes kvinnelige karakterer burde ha rett til å gjøre det samme som gutter, sier Neidestam.

Neidestam kommer fra Södertälje, en liten by tre mil fra Stockholm. Hun er ikke overrasket over høyrestrømningene som kom fram under høstens valg i Sverige.

- Det var mye innvandring i Södertälje og mye konflikter da jeg vokste opp. De rasistiske tendensene har alltid funnet sted, men vårt selvbilde har hindret oss i å leve det ut. Men når fascistene nå tar på seg fine klær, endrer sitt politiske språk og ikke lenger gjør Hitler-hilsen, da er det greit for folk å legitimere sin rasisme og kalle det noe annet, som for eksempel innvandringskritikk. Og plutselig er hele prosessen stuerein. Det gjør meg både redd og sint, sier Neidestam.