TEGNESERIESKAPER: Svenske Lina Neidestam er en av Sveriges fremste tegneserieskapere. Hun forteller at det at hun aldri ga opp har fått henne dit hun er i dag. Foto: Leo Sellén / NTB Scanpix
TEGNESERIESKAPER: Svenske Lina Neidestam er en av Sveriges fremste tegneserieskapere. Hun forteller at det at hun aldri ga opp har fått henne dit hun er i dag. Foto: Leo Sellén / NTB ScanpixVis mer

Slik klarte «Zelda»-skaper Lina Neidestam seg:

- Jeg fortsatte på tross av motgang, manglende ressurser og ingen penger

Da Lina Neidestam var 22 år spurte hun om avisa ville trykke tegneserien hennes. Nå lever hun av det. 

(Dagbladet): Siden 2007 har svenske Lina Neidestam (32) hatt det som for mange er drømmejobben. Hun har gitt ut tegneseriestripa «Zelda», en fortelling om en sint feminist som ikke klarer å leve opp til sitt eget ideal i patriarkatet.

Historien minner litt om hennes egen. I Norge i dag er kun 2 av 50 serier i Norges 75 største aviser laget av kvinner.

- Norske sjefredaktører må virkelig gjøre en jobb for å få mangfold blant serieskaperne, forteller hun i en e-post til Dagbladet.

Hun mener at det bør satses på flere kvinnelige serieskapere. Hun etterlyser en arena de kan møtes på.

- De må våge å satse på usikre kort. En seriekonkurranse som dere har er jo for eksempel en god idé, forklarer hun.

Ble publisert

ZELDA: Lina Nedestams serie «Zelda» har blitt så populær at hun i dag lever av den. Foto: Lina Nedestam 
ZELDA: Lina Nedestams serie «Zelda» har blitt så populær at hun i dag lever av den. Foto: Lina Nedestam  Vis mer

Neidestam var bare 22 år gammel da hun valgte å satse på en karriere som tegneserieskaper.

- Jeg hadde akkurat gått ut av Serieskolen i Malmö. Om dagen prøvde jeg å skaffe meg en høyere mattekarakter på voksenopplæringa, og om kveldene lagde jeg serier ved kjøkkenbordet, forklarer serieskaperen til Dagbladet.

Hun fikk nyss om at ei avis i området var på jakt etter en serie.

Da laget hun like gjerne ti striper og viste dem fram. Det var «Zelda»-historien avisa beit på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Avisa synes det var kult, og plutselig var den første stripa publisert svenske Metro. Seinere ble den også publisert i Nemi, forklarer hun.

Ga ikke opp

I dag er hun en suksessfull serieskaper, og har flere striper på CVen sin. Hun har deriblant laget «Maran», en grafisk bok inspirert av nordisk overtro.

Hun har også vært jurymedlem i Dagbladets tegneseriekonkurranse i 2013, og har vunnet priser som Stora Ponduspriset, Adamson-statuetten og Nöjesguidens litteraturpris.

Hun sier det er viktig å aldri gi opp.

- Jeg fortsatte, på tross av motgang, fortapte publiseringer, dårlige ressurser og ingen penger. Det tok nesten åtte år før jeg kunne leve på å lage «Zelda». Man må lære seg å følge sin egen magefølelse for at det skal fungere. Man må også ta mye selvkritikk, forklarer hun.

Serieskaperens råd: - Ha det gøy!

Fristen for å melde seg på Dagbladets tegneseriekonkurranse utløper i morgen, torsdag 15. september.

Neidestam forteller at hun har noen råd til unge serieskapere som vil prøve seg fram.

- Ha det gøy! Om du ikke koser deg vil ikke leserne gjøre det heller. Man må også våge. Vis fram det du har laget til noen du stoler på og spør om hvorfor de liker det eller ikke. Man bør heller ikke satse på perfeksjon i starten. Det er bedre å gjøre noe halvdårlig som kan bli bedre i framtida, forklarer hun.

Slik går du fram:

Deltakerne må levere minst 15 ferdige seriestriper i avisstripeformat, det vil si i samme forhold mellom høyde og bredde som Dagbladets daglige striper.

Eksempel: Frode Øverli lager stripene sine i et ca format 11 x 35 cm. Det avgjørende er forhold mellom høyde og bredde, slik at stripene kan passe inn i avisserieformatet.

I Dagbladet kommer stripene på i formatet 18 x 5,5 cm ca, så det er viktig at stripene tåler å trykkes i et noe mindre format, så ikke bli altfor detaljert.

Det vi trenger er minimum 15 striper i en kvalitet som lar seg digitalt trykke i en bredde tilsvarende liggende A4, type fil er egentlig underordnet.

Hvorvidt stripene presenteres i en pdf eller som enkeltstriper, stilles det heller ikke krav om og vi forventer og tar i mot bidrag av alle elektroniske slag.

Det skal også leveres en kort, skriftlig redegjørelse for seriens idé og utviklingsmuligheter. Legg ved navn, adresse, all nødvendig kontaktinformasjon og bilde av deg selv.

Send inn til e-post-adressen seriekonkurranse@gmail.com. Dagbladet og Dagbladet.no forbeholder seg retten til å publisere stripene, samt navn og bilde av deltakeren underveis.

Vinneren kåres fredag 14. oktober.