«Jeg forutså ikke PC-revolusjonen og www-nettet»

Dramatikeren, romanforfatteren, forskeren, juristen, professoren, informasjons- og åndsrettseksperten og elefantelskeren Jon Bing har fått Telenors nordiske forskningspris.

De forskjellige variantene av ham fikk den sannsynligvis på deling.

«Elefanter glemmer aldri» står det på Jon Bings skjermsparer. Slipset er dekorert med små elefanter, på jakkeslaget står elefantene i kø. Oversikten over hans arbeider er også elefanttykk - den er på 47 rimelig tettskrevne sider. Den kommer sikkert ut som egen bok en gang - i to bind. Der står listet 549 faglitterære og vitenskapelige arbeider, i tillegg til 39 romaner og novellesamlinger. Blant annet. Hans første vitenskapelige arbeid hadde den nærmest profetiske tittel «Den elektroniske jurist» - og var en dramatisk dialog.

Kollisjon

- Ingen sterk skillelinje mellom fag og fiksjon her?

- Jeg er én person. For meg har det aldri vært noen stor forskjell på hvilken form jeg skriver i.

- Du sier den første forfatteren som fikk copyright var italieneren Ariosto?

- Han er den første jeg har funnet. Boka var «Orlando Furioso», den rasende Orlando. Det var hans versjon av en myte vi kjenner bedre som Rolandskvadet. Dette var i Venezia, i ei spennende tid. Du vet, Columbus fikk utsatt oppdagelsen av Amerika én dag fordi Spania utviste ei gruppe jøder. De fikk komme til Venezia, der jødene fikk bo på ei øy der det var et gammel jernstøperiet. Og et jernstøperi hetter getto på arabisk. Slik fikk vi det ordet.

Sier Bing. For snakker man med Jon Bing, havner man lett på historiens sidespor. Anekdotene står i kø langs veikantene og krever å bli fortalt.

- Men Shakespeare var aldri opphavsrettsbeskyttet?

- Ikke slik vi kjenner det, nei. Opphavsrettigheter oppsto som en kollisjon mellom ideelle rettigheter og kremmertradisjoner. Franskmennene utviklet en filosofi der man så verket nærmest som en forlengelse av skaperens ånd, boka var en del av hans kropp og sjel. Sammen med kremmerinteressene la det grunnlag for vår opphavsrett.

- Shakespeare dramatiserte romaner og historier andre hadde skrevet først - i dag hadde slikt blitt regnet som brudd på åndsverksloven?

- Ikke uten videre. Det er uttrykket som er beskyttet. Ideer har ingen opphavsrettsbeskyttelse. Du kan låne andres ideer - bare du ikke bruker deres ord. Du kan lese Tarzan og så skrive en Jukan. Konkurranserettslig kan du tas for å utnytte andres renommé, men ikke etter opphavsretten. Ellers har vi jo alltid brukt gamle historier som grunnlag. Tenker vi over det, burde vel Sigmund Freud egentlig hatt royalty på mye som er skrevet etter ham.

Fritt fram?

- Åndsverk og opphavsrett beskytter både individuelle kunstnere og store forretningskonsern?

- Ja, det nærmer seg en situasjon der man kan snakke om en egen kunstnerisk opphavsrett og en industriell opphavsrett. Dataprogrammer er for eksempel beskyttede litterære verk.

- Skriver man en roman på Word, skriver man et kunstverk på et kunstverk?

- I prinsippet, ja. Talsmennene for den industrielle opphavsretten søker å presse sine eneretter til åndsverket så langt det går - da risikerer de at de presser dem så langt at det brekker.

- Hvordan da?

- Når de hevder det er straffbart for ungdom å byttekopiere programmer. Det er etter min mening noe sludder. Selv for rettigheter må grensen gå et sted. Jeg skal på et seminar i New York nå, og der vil jeg møte dem som mener at opphavsretten er rett til å kontrollere all tilgang til og opplevelse av verket. Det betyr altså at hvis du åpner ei bok for å bla i den uten opphavsmannens tillatelse, er det en krenkelse av hans åndsverk.

- Men hva hadde skjedd hvis vi opphevet alle åndsverkslover - lot det være fritt fram til å bruke alt for alle?

- Det er et interessant tankeeksperiment. Da tror jeg det ville bli slik at vi ville måtte undertegne en avtale hver gang vi kjøpte et åndsverk. En avtale som ga deg og bare deg retten til å bruke åndsverket og en forpliktelse til å betale 26 millioner eller noe hvis vi kopierte eller lot andre se det. Lov ville erstattes av private forretningsavtaler mellom bruker og produsent. Det du ser allerede er at mange av de industrielle verkrettighetene beskyttes av forretningsmessige avtaler. Og avtaler mellom to parter kan gjøres strengere enn generelle lover.

Privatlivets fred

- De avtalene, det er de kontraktene du aldri leser igjennom, men klikker OK på når du installerer et nytt program på pc-en?

- For eksempel.

- Men en avtale - når de dikterer og jeg signerer? Det er ikke akkurat noen likeverdig forhandlet avtale mellom meg og Microsoft om min bruk av Windows?

- På ingen måte. Forbrukervernet er da heller ikke ivaretatt godt nok i opphavsretten. Og teknologien utvikler stadig nye måter å kontrollere opphavsrett og bruk på.

- Som?

- Sperren på DVD-plater, det er bare en enkel kode, lett å knekke. Men det finnes begrensninger som bare lar deg kopiere fra en master, systemer som sjekker med operativsystemet at du har adgang til programmene. Utviklingen bekymrer meg - av flere grunner.

- Hvilke?

- Privatlivets fred, for eksempel. En bieffekt av kontrollmekanismene for bruk av programvare er at leverandørene kan bli sittende igjen med informasjon om hva du liker og når du bruker systemene. Hvis du laster ned en låt eller en film, vil systemet vite hvilken film og når og hvor ofte du spiller den. Jeg, og mange andre, synes det er ubehagelig. I går, for eksempel, satt jeg ved midnatt og så på «Jake and the Fatman» på tv. Jeg gjorde det. Og jeg misliker å være ærlig om min smak. Men gjennom slike systemer ville noen vite om all den forferdelig dårlige krimmen jeg ser på tv. Det er kanskje ikke så viktig, men det er ubehagelig. Og det finnes stadig nye uforutsette effekter.

- Som?

- Ta bruken av mobiltelefoner. Der begynte registreringen av når du ringer hvilke nummer som en praktisk funksjon for å kunne dokumentere og sende ut en regning på bruken. Men registreringen er nyttig for politiet i etterforskning. Nå går vi mot permanent oppkobling til fast pris, da trenger ikke telefonselskapet den informasjonen lenger. Men da vil politiet at den likevel registreres og lagres, fordi den er så nyttig for dem i etterforskning.

Vanskelig å spå

- Kunne ikke noen forutsett dette?

- Det er vanskelig å være spåmann. Det har vært to viktige endringer de siste tjue årene jeg ikke så: PC-revolusjonen og www-nettet. Jeg forutså dem slett ikke. Det er som med brukerundersøkelser. Spør du brukere hva de drømmer om, vil de ha det de bruker i dag, bare litt bedre. Hva drømmer et menneske i skrivemaskinalderen om? En rettetast. Han ville ikke komme på å be om en PC.

- Med digitaliseringen kan vi alle bli redaktører for våre helt private fjernsynskanaler?

- Jeg vet ikke. Den nye teknologien gir mulighet for skreddersøm, men skreddersøm har sine ulemper. Du får akkurat det du vet du vil ha, men aldri det du ikke visste du ville ha. Det finnes en teori om «boka ved siden av» - den spennende boka du finner ved siden av den boka du egentlig lette etter. Skreddersøm utelukker slike funn.

- Vi mister også et fellesskap rundt fjernsynet, der alle så «Redaksjon 21» eller «Big Brother»?

- Teknologi endrer spillereglene, men alle endringer har flere effekter. Se hvordan den moderne teknologien har fjernet mye nabokontakt. Vi snakker ikke lenger med naboen, vi snakker i telefonen eller på nett. Men hvorfor er det slik? I gamle dager hadde vi ikke telefon, transport var tungvint - da måtte vi snakke med dem som var i nærheten. Og hvem var det? Jo, naboene. Vi snakket med dem, ikke fordi det var dem vi ville snakke med, men fordi de var i nærheten. De vi ville snakke med, det var familien vår, eller venner. I dag har vi dårligere kontakt med naboen, men vi har sikkert aldri hatt så god eller så mye kontakt med familien.

- Teknologi endrer spillereglene, men ikke menneskene?

- Slik er det. Jeg har alltid lurt på hvorfor de spiller musikken så høyt på diskoteker. Kanskje det er nettopp for å hindre oss i snakke sammen på vanlig måte - de tvinger oss til å kommunisere med kroppsspråk.

- Og framover - når skal vi snakke med kjøleskapet?

- Dialoger med kjøkkenmaskiner er ikke noe jeg ser spesielt fram til.