ANMELDELSE: En bekjent av meg vokste opp i et strengt pietistisk hjem på Vestlandet. Hun fortalte engang at da hun som liten kom hjem til tomt hus, ble hun livredd. Hun var overbevist om at nå var hele familien hentet hjem til Jesus — som var språket de brukte i hjemmet - mens hun måtte bli igjen på jorden som den store synder hun var.

Denne angstfylte barndomsvirkeligheten er tema i walisiske Grace McCleens «I en annen verden». Det er på alle måter en helt fantastisk roman.

«Jeg forventer ikke å leve særlig lenge i denne verden. Det er ikke fordi jeg har en sykdom eller fordi noen kommer til å drepe meg (selv om det er mulig at Neil Lewis gjør det). Det er fordi Gud snart vil bringe Hermageddon over oss.»  

Sier Judith McPherson. Hun er ti år gammel. Moren døde da Judith ble født, fordi hun av religiøse grunner nektet å motta blodoverføring. Faren har siden konens død vært en dypt troende alvorsmann som har forsaket alt av verdens goder. Far og datter feirer ingen høytider, de spiser middag tilsatt bitre urter, etter gammeltestamentlig skikk.

Og de tilbringer ettermiddagene med grubling over denne verden som er en Syndens hule der mennesker er delt opp i Sauer (de troende brødrene), geiter (vantro), Bortkomne Sauer eller Ugress blant hveten (de utstøtte), Falske Profeter, Villdyr, Gresshopper og Umoralske forbindelser.