SKOLESTART KAN VÆRE TØFF:  Mange barn har ingen gode sommerminner å fortelle om når de kommer tilbake på skolen. Foto: Anders Wertheim / Deepol / NTB Scanpix
SKOLESTART KAN VÆRE TØFF: Mange barn har ingen gode sommerminner å fortelle om når de kommer tilbake på skolen. Foto: Anders Wertheim / Deepol / NTB ScanpixVis mer

Jeg gruet meg til skolestart

De norske vennene mine hatet å være tilbake på skolen etter spennende ferieopphold i Hellas, Frankrike eller Spania.

Kommentar

Jeg hatet også første skoledag. Men for meg var det tøft å være tilbake på skolebenken fordi jeg ikke hadde vært i Hellas, Frankrike eller Spania. Ble jeg mobbet? Ja. Ble jeg flau over meg selv? Selvfølgelig.

Mislikte jeg sommerferien? Mer enn noe annet!

I siste utgave av SSBs «Dette er Norge» står det at 12,2 prosent av befolkningen hadde en inntekt under den årlige lavinntektsgrensa. Blant de aller yngste av oss, barn og unge under 18 år, er det nå over 80000 som lever under den definerte fattigdomsgrensa i Norge.

I Norge er det tabu å snakke om fattigdom. Vi skal være så rike at ingen skal tørre å kalle seg selv fattig. Levestandarden er blitt vår unektelige ære som har kneblet de svake i samfunnet. Barn med innvandrerbakgrunn er de svake og blant de aller fattigste i Norge. Årsak? Foreldrene har svak yrkestilknytning, samt at familiene er relativt store. Det er en uheldig kombinasjon: Inntektene er relativt lave, og de inntektene de har, skal forsørge ganske mange personer. Jeg er mer enn nok kvalifisert til å bekrefte disse påstandene. Jeg kommer fra en fattig storfamilie på Oslos østkant, hvor levebrødet vårt var fra en liten kiosk med pornofilmer på VHS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For meg handlet ikke det å være fattig om å ha nok mat eller nye klær, men om at jeg ikke kunne delta i samfunnet på samme måte som andre. Manglende sommerferietilbud er et godt eksempel på dette. Jeg hadde ingen spennende reisefortellinger da læreren spurte meg om sommerferien. Jeg hadde ikke råd til å dra på fotballcup i Sverige eller Danmark, eller å dra på Disneyland i Paris. Jeg satt hjemme og gruet meg til å fortelle klassen at jeg ikke hadde gjort noe som helst i sommer. Det nærmeste jeg kom utlandet var de eksotiske tyrkiske butikkene i Sverige.

Det er viktig at elevene får fortelle og dele opplevelser, men jeg håper virkelig at lærerne styrer disse samtalene, og sørger for at enkelte elever ikke blir hengt ut. Snakk om de spesielle øyeblikkene i ferien. Det vil skape et inkluderende klassemiljø og gjøre barn mindre forskjellsorienterte. For - er det en ting vi må bli bedre på, så er det å tette igjen gapet mellom de rike og fattige. I beste fall vil det føre til at barn gleder seg til å starte på skolen igjen. Hvem er det jeg prøver å lure? Ingen gleder seg til å starte på skolen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook