- Jeg hadde et uhell som solgte 1,3 millioner skiver

Kan Mark Ronson (35) følge opp suksessen?

RÅDVILL: - Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre på scenen, bortsett fra å stå rett opp og ned, sier superprodusent Mark Ronson, som nå skal stå på egne musikalske bein. Foto: ALEXEI HAY
RÅDVILL: - Jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre på scenen, bortsett fra å stå rett opp og ned, sier superprodusent Mark Ronson, som nå skal stå på egne musikalske bein. Foto: ALEXEI HAYVis mer

||| MORA DI NEDSTAMMER fra en adelig, styrtrik Wien-familie. Faren din, Mick Jones — ikke han i The Clash, dessverre — grunnla i 1977 bandet Foreigner, et band som solgte fire millioner av sitt debutalbum. Søstera di, Samantha, er kjent som den for mange litt usannsynlige kjæresten til Lindsay Lohan.

Selv droppa du ut av universitetet på midten av 90-tallet for å spille på små klubber i downtown New York. Etter hvert ble du en profilert DJ, spilte i bursdagene til P. Diddy og Tommy Hilfiger, før du ti år seinere, i 2006, ble spurt om å spinne skiver i bryllupet til Tom Cruise og Katie Holmes.

Der drakk du så mye at du kasta opp, før du fant ut at det var en god idé å sette på «You've Lost That Loving Feeling» med The Righteous Brothers.

MUSIKKVIDEO: Fra innspillingen av videoen «Bike Song». Til venstre Ronsons franske modellkjæreste Josephine de la Baume.
MUSIKKVIDEO: Fra innspillingen av videoen «Bike Song». Til venstre Ronsons franske modellkjæreste Josephine de la Baume. Vis mer

I løpet av disse ti åra hadde du også begynt å produsere, og samme år satt du bak spakene på Amy Winehouse' «Back to Black»-album. Du har remikset og jobbet med alt fra Lily Allen, Mos Def og Jay-Z til Santogold, Robbie Williams og Jack White. Magasinet Esquire har kåret deg til verdens best kledde mann. Konsekvent omtales du som et av de menneskene i musikkverden med størst nettverk, og ikke bare det: Du blir også sett på som stilikon, innovatør og tastemaker med teft og universell påvirkningskraft. Amy Winehouse erklærer deg død på Twitter, men elsker deg uforbeholdent noen dager seinere.

Kort sagt: Du er et av de feteste menneskene som går på planeten. Hele verden drømmer om å jobbe med deg. Så hva pokker gjør du?

Vel, ett alternativ er å følge rådet som Lady Gaga har gitt deg: Ta sangtimer. Sånn at du kan synge på noen av låtene selv, og ikke utelukkende lene deg på samarbeidspartnerne dine.

VELKLEDD: Verdens mest velkledde, faktisk, ifølge magasinet Esquire. Foto: STELLA PICTURES
VELKLEDD: Verdens mest velkledde, faktisk, ifølge magasinet Esquire. Foto: STELLA PICTURES Vis mer

— Men jeg føler meg jo på ingen måte komfortabel med det, sier Mark Ronson på telefon til Dagbladet FREDAG, med en aksent som er litt London og litt New York.

— HADDE JEG STÅTT FORAN speilet med en hårbørste siden jeg var 17 hadde det ikke vært fullt så... awkward som det er nå, men dette er liksom mitt aller første forsøk på å synge. Og jeg mener, jeg har jo ingen anelse om hva jeg skal gjøre på scenen, bortsett fra å stå rett opp og ned. På den annen side er det viktig å kjenne sine egne begrensninger også. Når noen kommer og synger bedre enn meg, eller skriver en bedre melodi enn meg, hvorfor ikke heller la dem få utfolde seg og gjøre det de er best på?

«Record Collection», som kom ut på mandag, er et steg vekk fra det nærmest patenterte retrosoul-soundet fra «Back to Black» og «Versions», skiva han slapp under eget navn for tre år siden, og som inneholdt soulifiserte versjoner av alt fra The Smiths og Kaiser Chiefs til Radiohead og Ryan Adams.

PRODUSENT: Mark Ronson har jobbet med alle fra Lily Allen, Mos Def og Jay-Z til Santogold, Robbie Williams og Jack White. Her på scenen med eget band. Foto: AP/Tori Mayo/SCANPIX
PRODUSENT: Mark Ronson har jobbet med alle fra Lily Allen, Mos Def og Jay-Z til Santogold, Robbie Williams og Jack White. Her på scenen med eget band. Foto: AP/Tori Mayo/SCANPIX Vis mer

— Et uhell, som tilfeldigvis solgte 1,3 millioner skiver, ler han.

— Et uhell?

— Det jeg mener er at «Version» var en hyllestskive til artister jeg liker, mer enn noe jeg egentlig la masse hjerte og arbeid i. Den bare kom av seg selv. Mens jeg er stoltere av dette albumet. Jeg har hovedsakelig skrevet låtene selv, jeg har endelig fått samarbeidet med Boy George (på «Somebody to Love», red.anm.) og jeg kan med hånda på hjertet si at dette er mitt album.

PÅ MOTEVISNING: Med eksen, modellen Debbie Lowe. Foto: STELLA PICTURES
PÅ MOTEVISNING: Med eksen, modellen Debbie Lowe. Foto: STELLA PICTURES Vis mer

PÅ ALBUMET SAMARBEIDER Ronson blant annet med folk som Spank Rock, Q-tip og Ghostface Killah.

— Ble du trøtt av soul?

— Ikke trøtt. Hip hop har alltid utgjort en veldig stor del av musikken jeg har hørt på. Egentlig handlet det mer om at jeg hadde tappet soulsounden for alt som var moro. Og du veit, når du etter en stund begynner å lese om «The Mark Ronson Sound», da skjønner du at du har begynt å bli litt for forutsigbar. Og greia er at selv da jeg produserte «Back to Black» for Amy forsøkte jeg hele tiden å skru lyden sånn som jeg innbilte meg at RZA i Wu-Tang ville gjort, dersom han en dag skulle ha produsert et soulalbum.

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om:

• Sangerinne

Elin Gaustad (22)

fra «X factor» om den vanskelige ungdomstida



• Vi har prøvd å forstå 

Ann Liv Young (29)

og andre som lager kunst av bæsj



• Verdens vanskeligste stoff -

fløyel

- er i motebildet igjen
NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: • Sangerinne Elin Gaustad (22) fra «X factor» om den vanskelige ungdomstida • Vi har prøvd å forstå Ann Liv Young (29) og andre som lager kunst av bæsj • Verdens vanskeligste stoff - fløyel - er i motebildet igjen Vis mer

Artistene han jobber med hevder at Mark Ronson alltid pusher dem til å yte sitt aller beste.

— Men har det hendt at du pusher noen for hardt? At de løper gråtende ut av studio?

— Altså, man hører jo alltid historier, om produsenter som Ross Robinson («The Godfather of Nu-Metal», red.anm.) som får voksne menn til å begynne å grine, bare for å få en bra session ut av dem. Og du kan på en måte ikke argumentere mot det heller — det funker jo for dem. Eller... vel, ja, du skjønner hva jeg mener. Men ingen ville jo tatt meg på alvor om jeg sto der og skreik av alle lungers kraft, sier han.

— Folk bare ville knekke sammen og le.