- Jeg hadde valgt bort et slikt barn

Karin Fossums siste roman om barnedrap og barn med Downs syndrom, er en kommentar til sorteringssamfunnet.

NY KRIM: I Karin Fossums siste krim står politietterforsker Sejer overfor et drap på et barn med Down syndrom. Foto: Anita Arntzen
NY KRIM: I Karin Fossums siste krim står politietterforsker Sejer overfor et drap på et barn med Down syndrom. Foto: Anita ArntzenVis mer

(Dagbladet): Med "Carmen Zita og døden" skriver anmelderne at Karin Fossum (59) igjen viser at krim kan være noe mer enn underholdningslitteratur. I den ellevte boka med den sympatiske politietterforsker Sejer, er et barn med Down syndrom drapsofferet.

- Jeg må alltid hente erfaringer fra noe jeg har sett, hørt eller levd. I barndommen gikk jeg ofte på fotballkamp med faren min, og hver søndag kom en mann på kamp som vi kalte for Gærne-Gunnar, og han hadde Downs. Det sjarmerende var at hver gang det kom en scoring, jublet han like høyt — uansett hvilket lag som scoret, forteller Fossum på Bristol hotel i Oslo.
 
Hun har jobbet på institusjoner både for eldre, barn, avvikere og funksjonshemmede. På Emma Hjorths hjem på 70-tallet møtte hun mange med Downs syndrom.
 
- De har noen kvaliteter vi kan lære av. De er ekte, oppriktige og spontane. De kan ikke forestille seg.   
 
En blodprøve
Utgangspunktet var at hun hørte at Helsedirektoratet har søkt om å få godkjent en ny blodprøve som med 99 prosent sikkerhet kan fastslå at et foster i mors liv har et kromosomavvik. 

- Jeg hørte dette på nyhetene, og tenkte at da blir det veldig lett å velge dem bort. Jeg tenkte på alle foreldre som sitter med et barn med Downs og hører nyheten, og de med Downs som selv hører nyheten. Det er noe veldig brutalt.
 
Det er et samfunn som presser seg på oss, der både mor og far er i full jobb og hvor det er et veldig jag etter velstand og karriere, mener Fossum.
 
- Da har kanskje ingen lenger mulighet til å ta seg av et slikt barn, sier hun
Men hun vil ikke kritisere kvinner som velger abort.  
 
- Jeg hadde selv valgt bort et slikt barn. Det må være en veldig stor påkjenning. Personer med Downs syndrom er veldig forskjellige, noen kan ta artium og klare seg bra, andre er svært hjelpetrengende. Framtida blir veldig usikker, det tenkte jeg veldig mye på.
 
Tragiske drap
Hun vil fortsette å skrive bøker om sinnets mørke sider og om ulykkelig kriminalitet.

- Jeg drøfter ting med meg selv når jeg skriver. Jeg er veldig opptatt av den kriminaliteten som i liten grad er villet eller planlagt, slik kriminalitet som springer ut fra nød. De fleste drap som begås i Norge er ikke hardkokt kriminalitet, men tragedier.

I siste bok er Sejer blitt 55 år, det vil si at han som politimann snart må pensjonere seg.

- I "Evas øyne" skrev jeg at han var 48 år, nå kommer jeg nok til å fryse tida for Sejer.
 
Lavere gir
I siste bok er Sejer blitt ganske engstelig for helsa si.      
 
- Selv er jeg ikke 55, men 59. Det skjer noe i de åra. Neste år fyller jeg 60, det er ikke greit. Det er noe som innhenter deg, du går på et lavere gir. Det merker jeg også som forfatter.
 
Hun reiser mye mindre enn før og påstår at hun ikke skriver like lett som før. Men jo da, hun er i gang med neste Sejer-bok.  

- Jeg følger ei mor og en sønn på den ene kanten av byen, og ei mor og sønn på den andre kanten, som ikke kjenner hverandre.

Mødrene har til felles at de er blitt sviktet på det groveste av sine menn. De er begge blitt bedratt og er blitt bitre kvinner. Så skjer det at begge mottar et brev — men ikke samme brevet — og det forandrer livene deres for bestandig.
Igjen har hun brukt egne erfaringer.  

- Jeg har en historie selv, jeg har vært enslig mor siden jeg var 38 år. Dette er også ting jeg vet noe om, ikke sant? Det er ganske lurt å skrive om noe man vet noe om.