Nå som helseminister Bent Høie akter å flytte rusbrukere fra justis til helse, tenkte jeg å gi et lite innblikk.

Jeg håper at dagens hvitkledde ikke gjentar mine feil overfor rusbrukere. At de møter pasienter og beboere med mer omsorg. La oss erkjenne at rus har en funksjon i manges liv. Rushelvete, hva er det? For meg var cannabis redningen.

Uten den hadde jeg neppe kunnet skrive dette. I rustilstand fant jeg fred. Først da orket jeg å følge tankerekken helt ut. Viktigst ble den da jeg innså at jeg måtte redde meg selv. Endelig forsto jeg at ansvaret var mitt. Historien bet seg i halen: Jeg brukte hasj som medisin, og fikk straff.

Siden ble jeg ansatt i «systemet» og straffet unge som brukte hasj. Jeg hadde byttet side, jeg trodde på doktrinen. Men hvor farlig er cannabis egentlig?

Staten var min mamma og pappa. Barndommen forløp kald mellom tiltak, paragrafer, rapporter, fosterhjem, institusjoner – alltid med forsikringen om «mitt eget beste».

Jeg gikk bare i barneskolen, men min vei til bensinkannen, lynol, butangass og piller var kort.

Når politiet kom til skolen og advarte, undret jeg: «Hva for noe mektig er cannabis»? De uniformerte beskrev stoffet som en makt, noe bortenfor kontroll. Jeg ble fascinert. Stoffet forblir i kroppen i åtte uker, sa de. Det stakk en jævel i meg.