MER LIBERALISME OG FRIHET: - Det er ikke alltid lett å være idealist i norsk politikk, skriver formann i FpU, Atle Simonsen.
Foto: NTB scanpix
MER LIBERALISME OG FRIHET: - Det er ikke alltid lett å være idealist i norsk politikk, skriver formann i FpU, Atle Simonsen. Foto: NTB scanpixVis mer

Jeg håper Frp aldri glemmer ideologien

I dag starter Frp's landsmøte, et av Norges viktigste politiske verksted. Veien til mer liberalisme og frihet i Norge går gjennom Fremskrittspartiet. Det er dessverre få partier i Norge som holder en høy ideologisk fane.

Meninger

Det er ikke alltid lett å være idealist i norsk politikk. De store ideologiske debattene er forbeholdt akademia, mens de offentlige debattene i stor grad dreier seg, i alt for stor grad, om karakterer fra 5. klasse og pappaperm.    Stortingsrepresentant Heidi Norby Lunde (H) har kalt regjeringen «Pingledum»:   «Regjeringens forslag - enten det er å styrke et mangfoldig eierskap i Norge gjennom å selge staten noe ned, øke fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven eller gi vekstfremmende skatteletter - er så moderate at selv den danske sosialdemokratiske regjeringen har gjennomført mer radikale endringer.   [...]Pinglete, i den forstand at vi ikke går langt nok i de endringene jeg mener må gjøres for å ruste Norge for fremtiden. Dumme, fordi vi likevel tar den samme politiske kostnaden for moderate endringer som om vi drev med en eller annen form for sjokkdoktrine.»   Selv trøster jeg meg med at Fremskrittspartiet som regel — for å ikke si alltid — vil lengre enn de andre samarbeidspartiene. Og selv om endringene er små, så sier de noe om hvilken retning vi beveger oss — vil vi ha mer eller mindre frihet?    Jeg er liberalist. Det betyr at vi tilhører den delen av norsk politikk som vil ha mest mulig frihet for folk flest.   Mennesker eksisterer først og fremst som enkeltindivider, ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje, og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv. Folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine. Ettersom ethvert menneske er unikt, kan man ikke finne en fellesskapsløsning som passer alle. Jeg ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket.
Alle mennesker er likeverdige og bør ha rett til å leve, og å ytre seg slik man vil, så lenge dette ikke direkte krenker andre menneskers rettigheter. Litt enkelt sagt, kan man si at liberalismen oppsummeres i Kardemommeloven: «Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre som du vil». 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fravær av tvang er en viktig prinsipiell form for frihet. At hverken staten eller andre skal stå i veien for enkeltmenneskers frie valg og mulighet til å leve sine liv slik de ønsker, er sentralt i liberalismen.    Velferdstjenester og kulturtilbud er også eksempler på frihet. Frihet handler i stor grad om valgfrihet. Så mange muligheter som mulig for flest mulig. Alle skal ha mulighet til å utnytte kapabiliteten sin. Det vil si at hvis noen har kapasitet til å bli advokat, men ikke penger til å betale utdanningen selv, skal staten steppe inn — som i dag. Liberalister vil ikke vedta hvilke valg som er best, men tilrettelegge for at disse valgene finnes. Derfor vil ikke FpU også bare ha fravær av tvang, men også fravær av nød, sult og fattigdom.   Hver person eier seg selv, og sine egenskaper, sin tid og kompetanse. Å jobbe er å bytte dette mot penger — eller lønn. FrP setter en høy terskel for å kreve inn skatt.  Det skal være lov å høste fruktene av eget arbeid. Skatt er nødvendig for de viktigste oppgavene, men ingenting er gratis — det heter skattefinansiert.   At hver enkelt har mer penger, gir flere valgmuligheter. Derfor bør terskelen for skattefinansierte tiltak være høy. Tiltakene må komme de som trenger det til gode, og skaper mer frihet.   Liberalisme var et «fyord» på Aps landsmøte, og den berømte Frp-koden forblir et enigma i Aps fortid. Der Ap gikk over til å tekkes åndseliten på Oslo Vest, står fortsatt vi i FrP skulder ved skulder med folk flest. Mens Ap diskuterer passivhus og forbud mot poker og segway, snakker vi om hvordan vanlige folk kan få gjøre individuelle valg. Folket skal belæres og irettesettes, ikke få leve frie liv på egne premisser.   I FpU sier vi at min frihet stopper der din begynner. Det vil si at hver enkelt står fritt til å forme sitt eget liv og sin egen fremtid, uten statlig innblanding, så lenge det ikke går utover andre.   Norge er et liberalt demokrati og en rettstat. Vi skårer høyt i rangeringer av økonomisk frihet, næringsfrihet, vern av eiendomsrett, og muligheter for privat eierskap. Det er stor enighet om dette i Norge. De siste hundrevis av årene har det blitt mer frihet i Norge og verden — færre sulter og flere står fri til å utforme sitt eget liv, takket være kapitalismen og politiske bevegelser som Fremskrittspartiet.