SORGPROSESS:  I sju måneder satt Nikolaj Frobenius i kjelleren og gråt over farens død. Det ble det bok av. Foto: Håkon Eikesdal
SORGPROSESS: I sju måneder satt Nikolaj Frobenius i kjelleren og gråt over farens død. Det ble det bok av. Foto: Håkon EikesdalVis mer

- Jeg har aldri grått så mye når jeg har skrevet en bok

Nikolaj Frobenius skrev roman rett etter farens død.

• Les utdrag fra Nikolaj Frobenius nye bok her.

(Dagbladet): For fem år siden ble faren til Nikolaj Frobenius syk. De siste årene ble han dårligere og dårligere. Frobenius forteller at han som forfatter er «kannibal på virkeligheten», og tankene begynte å lage skisser til historier. I fjor høst bestemte Frobenius seg for å skrive en bok med utgangspunkt i egne erfaringer og følelser.

I mars døde faren 94 år gammel. Da kom hele fortellingen av seg selv.

- Det har vært en veldig spesiell bok å skrive. Jeg har brukt sju måneder, det er raskt. Den er ikke selvbiografisk, men fiksjon basert på virkeligheten, sier Frobenius.

Han mener dette er den mest realistiske boka han har skrevet. Skriveprosessen har også hatt en terapeutisk effekt.

- Jeg har grått veldig mye. Jeg har aldri grått så mye når jeg har skrevet en bok. Jeg satt i kjelleren og skrev. Det ble som en sorgbearbeidelse, sier Frobenius.

Flere likheter I utdraget møter vi Emil, som er filmskaper. Midt på natta blir han oppringt av sykehuset. Faren Viktor, som var lege, har fått slag. Boka handler om deres nære forhold, velferdsstatens byråkrati og den gamle mannen som nekter å dø, samtidig som han blir angrepet av alder- og sykdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er flere likhetstrekk mellom personene i boka, og Frobenius og far. Forfatteren mener boka også har paralleller til hans roman «Teori og praksis».

- I romanen skildrer jeg Emils stigende avmaktsfølelse, den desperasjonen han kjenner ved ikke å kunne hjelpe faren så mye som han ønsker. Men jeg vrir på de stereotypiene vi har overfor det å være pårørende og pleietrengende eldre. Ingen av dem går plettfrie gjennom dette, sier Frobenius.

Nærmere brødrene Handlingen er lagt til Oslo og skjer stort sett på et institusjonsrom. Mens Frobenius' far var syk i fem år, forløper romanens handling seg over ett. Tittelen spiller på Emils sterke forhold til sin far, samtidig som Frobenius ønsker å stille spørsmål om hvordan forholdet egetlig var.

- Boka handler om å forberede seg på å miste og å følge noen til dødens terskel, sier Frobenius, som også forteller hvordan sykdomsprosessen og tapet av faren førte ham og hans to brødre tettere sammen.

- Sorg er deprimerende, samtidig som det er noe oppløftende og vitalt ved den. Den kan bringe deg tettere på eget følelsesregister, sier han.

- Hva liker du å lese om sommeren?

- Jeg bruker mye tid på forsommeren på å finne bøker, som jeg vet er bra. I sommer har jeg lest Michelle Houellebecq «Kart og terrenget» og Richard Yates' «Ordensforstyrrelse».