Anmeldelse: Ola Hennmo - «Hemningsløs»

- Jeg har aldri lest en sterkere bok om å leve livet

Boka om funksjonshemmede Torstein Lerhol er så sterk, klok og gripende at selv et bilhavari er en gylden anledning til å fortsette lesingen.

ORDFØRERKANDIDAT: SMA-syke Torstein Lerhol ville ifølge legene bare bli to år. Nå er han 32, veier 20 kg og pustekapasiteten er 11 prosent. Han kan bare bevege én finger, ligger i rullestol og behøver assistanse hele døgnet. Likevel er han ordførerkandidat, næringslivsleder og foredragsholder. Foto: Svend Aage Madsen
ORDFØRERKANDIDAT: SMA-syke Torstein Lerhol ville ifølge legene bare bli to år. Nå er han 32, veier 20 kg og pustekapasiteten er 11 prosent. Han kan bare bevege én finger, ligger i rullestol og behøver assistanse hele døgnet. Likevel er han ordførerkandidat, næringslivsleder og foredragsholder. Foto: Svend Aage MadsenVis mer

Da Torstein Lerhol ble født veide han 4010 gram og var 54 cm lang. Av legene ble han spådd et kort liv da det viste seg at han hadde muskelsykdommen spinal muskelatrofi. 32 år senere veier han 20 kg og lever livet liggende i en rullestol.

Utrolig historie

Sykdommen har ikke hindret ham i å leve et aktivt liv med studier, reiser og venner. I dag arbeider han som leder for 700 ansatte i et helsefirma og i år stiller han som ordførerkandidat i hjemkommunen.

Det er denne utrolige historien Ola Henmo har ført i pennen i boka «Hemningsløs». Skjønt ført i pennen er en altfor beskjeden beskrivelse av arbeidet til den tidligere Aftenpostjournalisten. «Hemningsløs» er ikke bare velskrevet, men også usedvanlig godt skrudd sammen som beretning.

Med sitt diskrete men tydelig nærvær setter Henmo historien inn i stadige nye sammenhenger. Med konkrete eksempler og illustrerende anekdoter får han frem familiens og lokalsamfunnets betydning. Treffsikkert kritiserer han politiske myndigheter og interesseorganisasjoner. Men han vet også å distansere seg fra Lerhol, og avsløre hans svake sider og tidvis ubetenksomme politiske utspill.

Gripende kontraster

«For en bussjåfør er førerkortet uerstattelig. Men viktigere er det å se sitt barn komme til verden», slik åpner boka. Bussjåføren er Jon Lerhol, tidspunktet er 10. mai 1986, og barnet hans kone, Sigrun, skal føde, er Torstein. Tittelen på kapittelet er ikke «Familielykke» eller noe liknende, men derimot «Dødsdommen».

Snart får foreldrene den skjebnesvangre beskjeden om at mange barn med spinal muskelatrofi «dør før de blir to år». Men med Henmos sikre grep om historien blir legenes spådommer raskt gjort til skamme. En side senere møter vi den «hemningsløse» Lerhol som ordførerkandidat. Liggende på en båre med påskriften «Mr. Awesome» blir han båret «opp den smale, svingete trappen til andre etasje i kommunehuset i Vang i Valdres».

Jeg begynte å lese «Hemningsløs» mens jeg satt i kø på apoteket på Jernbanetorget i Oslo sist søndag. På veien hjem til familiemedlemmer med tannverk, gikk heldigvis el-bilen tom for strøm ved Sinsenkrysset. Slik at jeg i ro og mak kunne fortsette å lese mens jeg ventet på kranbilen.

Videre i boka får vi høre historien om Lerhols oppvekst med familie, venner og hjelpere i Vang. Etter endt videregående på Fagernes studerer han historie på Lillehammer og i Trondheim. Underveis våkner hans politiske engasjement, han arbeider som lærer før han til slutt får jobb som avdelingsleder. På veien blir han rikskjendis ved å la seg avfotografere naken i VG, og blir en viktig stemme i samfunnsdebatten.

Ærlig og direkte

Til tross for at Lerhol er ukuelig optimist, kommer vi tett på ham og han holder ikke tann for tunge i omtalen av kampene han har ført.

For eksempel da han flyttet til Fagernes for å gå på videregående. I stedet for å få hjelp av sine assistenter i helgene, fikk han lillebroren på besøk. Det satte de lokale myndighetene seg i mot, og det kom til konflikt mellom familien og Nord-Aurdal kommune. Lerhols vant kampen mot det lokale byråkratiet med det resultatet at kommunen sendte bekymringsmelding til Barnevernet fordi brødrene hadde sett på en film kommunens representanter mente var upassende. Det er også andre som får sitt pass påskrevet i boka. Det vil ikke overraske meg om boka kommer til å vekke debatt og motinnlegg.

I kapitlet «Sorteringssamfunnet» reagerer Lerhol med kvalme og avsky på at statsministeren har sagt seg villig til å vurdere begrensninger i abortlovens paragraf 2 C. I stedet mener både han og moren at politikerne bør legge vekt på å hjelpe familier som velger å bære fram med spesielle behov. «For det er da diskrimineringen skjer, men den snakker ingen om», påpeker moren.

Sterk leseopplevelse

De siste årene har jeg lest flere usedvanlig gode bøker om mennesker med nedsatt funksjonsevne. I fjor kom Jan Grues mesterverk «Jeg lever et liv som ligner deres» som er nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2015 gjorde Arne Schrøder Kvalviks «Min fetter Ola og meg» sterkt inntrykk på mange og ble nominert til kritikerprisen. En grunn til at jeg tenkte på disse under lesningen, er at Lerhol går i debatt med dem. Fetteren Ola Schrøder Røyset dukker til og med opp i egen person som optimistiske Lerhols langt mer svartsynte meningsmotstander.

En annen grunn er at «Hemningsløs» er helt på høyde med disse som leseopplevelse.

Ola Henmo har rett og slett skrevet en usedvanlig klok historie om Torstein Lerhols ukuelig pågangsmot og gode hjelpere. Anbefales på det sterkeste!