«Jeg har aldri passet særlig godt inn i livet»

Woody Allen står bak noen av de morsomste og mest rørende filmscenene som noensinne er laget. Men komikeren har aldri lagt skjul på sin mørkere side: - Jeg våkner midt på natta utkjørt av dødsangst, terror og frykt.

Allens ti beste

Solgte vitser som 15-åring

- Din nye film «Småkjeltringer» inneholder ikke mye av det som får folk til å sammenlikne deg med Bergman. Vil du bare more oss nå?

- Ja, nettopp. Gjennom åra har jeg hatt en rekke morsomme ideer - jeg synes i alle fall de er morsomme - stablet opp på kontorpulten. Jeg har aldri hatt tid til å filme dem, er alltid opptatt med noe annet. Men i fjor sa jeg til meg selv at «nå er du blitt så gammel at du må se til å få laget disse komediene». Jeg har et halvt dusin liggende her og det ville vært for jævlig om jeg måtte vrake dem.

- Betyr det at vi får flere komedier?

- Ja, «Småkjeltringer» er den første og nå er jeg akkurat ferdig med å opptakene på «The Curse of the Jade Scorpion». Jeg kommer ikke til å filme dem alle, men kanskje én til før jeg går tilbake til det jeg vanligvis gjør.

Våkner

- Du får ikke lenger skyldfølelse av å lage filmer som ikke har et alvorlig budskap til publikum?

- Å jo da, jeg er fortsatt utmattet av skyld, lidelse og angst. Men denne gangen følte jeg skyld fordi jeg ikke filmet disse komediene.

- Det er vanskelig å tro du er så pessimistisk, melankolsk og mørksinnet etter å ha sett denne filmen?

- Men det er fortsatt sånn. Jeg har aldri passet særlig godt inn i livet og jeg tror det merkelig nok gjelder for de fleste, om ikke alle, komikere. Se på Charlie Chaplin, Buster Keaton, Groucho Marx - det var mye smerte i livene til de karene, selv om det de gjorde var morsomt hele tida.

Liv ringte

- Mens vi snakker om smerte, har du sett Liv Ullmanns siste film «Troløs»?

- Jeg skal gjøre det, hun ringte faktisk forrige uke og tilbød meg en kopi. Jeg forsøker å se hva de som har jobbet sammen med Ingmar Bergman har laget; blant annet filmer av Gunnel Lindblom, Bergmans sønn Daniel og Sven Nykvist. De har alltid vært interessante, på grunn av den skandinaviske følsomheten. Det er den som gjør at jeg også liker Ibsen og Strindberg.

- Du får ofte spørsmål om de rollene du spiller på film er forbundet med den virkelige Woody Allen. Det er kanskje ikke som mange som tror det med «Småkjeltringer»?

- Akkurat, men da sier jeg - og det er bare halvveis på spøk - at jeg er mer i slekt med denne lurvete karakteren enn den intellektuelle typen. Folk tror jeg drar hjem om kveldene og åpner opp Kierkegaard eller depressive filosofibøker. Sannheten er at jeg oftest bretter opp skjorteermene, tar meg en øl, litt spagetti, setter meg ned og ser en baseball- eller basketballkamp på tv.

Mytisk kraft

- Hvorfor er det slik at folk flest ikke tror deg, når du sier du ikke spiller deg selv på film?

- De vil ikke høre på det øret. De liker også å tro at John Wayne og Clint Eastwood er akkurat slik de framstår på film: Heroiske, sterke og modige. Hvis de to sa til publikum at «vi er ikke sånn», så hadde ikke folk villet høre det. På teatret er det annerledes. Der kan du spille en hvilken som helst rolle og publikum vil uten videre akseptere at den er forskjellig fra deg selv. Men film har en sterkere mytisk kraft.

- Dine neste tre filmer skal lages i samarbeid med Steven Spielbergs storselskap DreamWorks. Gir han deg fortsatt fullstendig kontroll over filmene dine?

- Jeg har vært heldig slik, har alltid hatt hundre prosent frihet i filmene mine. Jeg viser ikke manus til noen, ingen andre enn meg bestemmer hvem som skal ha hvilke roller, jeg trenger ikke vise filmen til noen før jeg selv bestemmer at den er ferdig. Kort sagt; ingen kan røre ved noe som helst i filmene mine. Antakelig er det den største triumfen i min karriere så langt, at jeg har klart å ivareta min kunstnerisk frihet i en bransje der frihet er et fremmedord, sier Woody Allen - på telefon fra New York.

ENGSTELIG: Ingen må tro at Woody Allen er blitt lettere til sinns av å lage en komedie.