LETTERE Å LEVE: - Jeg ønsker å minimere den personlige skammen, tausheten, fordommene og tabuene. Da tror jeg livet kan bli litt lettere å leve for noen, skriver TV-psykolog Cecilie Lynum. 
Foto:Linda Næsfeldt
LETTERE Å LEVE: - Jeg ønsker å minimere den personlige skammen, tausheten, fordommene og tabuene. Da tror jeg livet kan bli litt lettere å leve for noen, skriver TV-psykolog Cecilie Lynum. Foto:Linda NæsfeldtVis mer

Jeg har aldri utsatt noen for mental risikosport i «Luksusfellen»

Å være deltaker i Luksusfellen handler om å endre tankemønster og levesett. Det er svært tungt for mange mennesker å greie denne snuoperasjonen alene.

Meninger

I Dagbladets sak om «hjelpe-Tv» blir sjangeren sterkt kritisert av Willy-Tore Mørch, professor og spesialist i barnepsykologi og psykolog John Petter Fagerhaug.

Luksusfellen er ett av de såkalte hjelpeprogrammene som blir kritisert. Mørch hevder blant annet at jeg både misbruker deltakerne og utsetter dem for mental risikosport.

Jeg opplever det som svært meningsfylt å gjøre hverdagen til andre mennesker bedre, gjerne også gjennom tv-ruten. Samfunnet legger mye stigma på økonomiske problemer. Å ha mistet styringen på egen privatøkonomi er snart det siste tabu i vårt materialistiske samfunn, hvor nøysomhet er et fremmedord. Nå er vi så mange som har så mye, slik at kontrastene mellom de som har nok og de som ikke har, er så mye større. Det kan derfor oppleves ekstra forsmedelig ikke å kunne delta på de kommersielle arenaene som de vi sammenligner oss med. 

Mange lever over evne i stedet for å sette tæring etter næring. Samfunnet har i stigende grad etablert et menneskeverd hvor vi bedømmes etter konsummengden, der ideologien er at enhver kan velge å være fattig eller rik, at alle har de samme muligheter, og at de fattige og arbeidsløse endog snylter på de arbeidsføre og vellykkede. Vi skal prestere på så mange arenaer. Vi skal være slanke og vekttrente. Vi skal være en gourmet på kjøkkenet, og vi skal omgi oss med materiell velstand og ha full styring på vår privatøkonomi. Fattigdom er en relativ karakter.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av mine kjepphester som psykolog har alltid vært nettopp å synliggjøre og alminneliggjøre alle våre menneskelige feil, mangler, destruktive tanker og handlingsmønstre og opplevelse av tilkortkommenhet. Jeg ønsker meg en større åpenhet om det vi alle ser på som personlige svakheter og vise at du ikke er alene. Vi ser det tydelig i gruppeterapier denne tausheten, skammen og ensomheten ved å tro at man er alene om å tenke og handle slik vi gjør. I det lukkete rommets terapi, opplever mange en ny forståelse og en lettelse av å få det bekreftet at også andre mennesker kan slite med det samme som en selv. 

Jeg ønsker å minimere den personlige skammen, tausheten, fordommene og tabuene. Da tror jeg livet kan bli litt lettere å leve for noen. Du er nemlig ikke alene om å slite med økonomien, det er mange hundre tusener her i Norge som opplever at økonomien går over styr. Vi ønsker å nå gjennom tvruten både til ungdom og pensjonister, hvor sistnevnte gruppe for øvrig kommer seilende opp som en stor gjeldsgruppe i samfunnet.  

Nå er gjerne ikke alle deltakerne vi møter i programmene like representative for dem som har økonomiske problemer her i Norge. Sekkeposten middelklassen, står i dag på kundelisten til kreditorene og de unge i samfunnet står for de fleste betalingsanmerkningene. Jeg mener deltakerne i Luksusfellen likevel representerer mange i samfunnet vårt i dag som sliter med høyt overforbruk og stor gjeld. Jeg må virkelig berømme deltakerne som har meldt seg på disse «hjelpe-tv» programmene, og gir vår tilkortkommenhet et ansikt. De er modige som stiller opp for åpent kamera og forteller hvordan de har feilet, men at de nå ønsker å endre livene sine. For det er virkelig en livsendring som skjer når man får ordnet opp i privatøkonomien. Som konsekvens av å leve med skakkjørt økonomi over lengre tid ser vi de psykologiske virkningene som blant annet ødelagte relasjoner, angst, dårlig selvbilde, utrygghet, maktesløshet og depresjon.      

Noen ganger ser jeg de økonomiske problemene hos deltakerne i Luksusfellen som symptomer på at det gjerne også er andre sider i livet som heller ikke fungerer optimalt. Ved fremtredende og åpenbare utfordringer griper jeg også fatt i denne problematikken, enten ved hjelp til selvhjelp under opptaksuken og eventuelt videre i de månedene vi har kontakt med deltakerne, eller så lenge de selv ønsker. Er problemene større eller uoverkommelig henviser vi dem selvsagt videre i det profesjonelle hjelpeapparatet.

Som psykolog i Luksusfellen er mitt anliggende å se hele mennesket bak de røde tallene. Hvem er de, hvordan har de havnet i dette økonomiske uføret og kartlegge hvilke motiver som styrer og motivere de til endring. Dette er interessante psykologiske mekanismer jeg tror mange seere vil kjenne seg igjen i. Om en selv ikke sliter med like stor gjeld, så er et handlingsmønster mer eller mindre gjenkjennbart. 

Å være deltaker i Luksusfellen handler om å endre tankemønster og levesett. Det er svært tungt for mange mennesker å greie denne snuoperasjonen alene, når det har gått så langt som at en ikke lengre orker å gå til postkassen, eller snakke med kreditorer som ringer både på telefonen og på døren. Det blir rett og slett for mye å ta innover seg, så da trer våre mer eller mindre primitive forsvarsmekanismene inn. Når man har mistet all kontroll, er det ikke vanskelig å forstå at det kommer som et sjokk på deltakerne hvor stor sum de faktisk skylder. Flere av Luksusfellens deltakere har tidligere søkt hjelp hos NAV og kreditorer, uten at dette har ført frem.

Det er ofte mange sider og grunner til at de ikke har kommet seg ut av gjeldskrisen. Jeg arbeider etter beste profesjonelle skjønn med å endre deltakernes tanke, handle og atferdsmønster som vil føre dem ut av de alvorlige økonomiske problemene, og dermed gi dem en bedre livskvalitet både for seg selv og sine barn.  

Det å forestille seg på forhånd hvilken oppmerksomhet man får etter å ha vært på tv, er vanskelig. Det vet jeg selv alt om. Vi har i Luksusfellen som i andre «hjelpe-tv» program, svært dyktige medarbeidere og psykologer som i forkant har samtaler med deltakerne om det å eksponere seg på tv, og hvilke reaksjoner de i etterkant kan oppleve. Vi skal så langt det er mulig, forsikre oss om at deltakerne virkelig har forstått hva det innebærer å være med på Luksusfellen på TV. Det er en møysommelig silingsprosess av søkerne.  

Konseptet er på ingen måte overfladisk eller forvrengt virkelighet. Vi fremstiller deltakerne slik de er, og skjermer der det eventuelt behøves. Deltakerne blir selvsagt etter behov også fulgt opp i etterkant av programmene. Jeg er svært trygg på at det etiske aspektet ved å blottstille sin private side på tv, blir ivaretatt på aller beste måte.  

Etter mine 4 år som programleder har jeg ingen empiriske forskningsresultater å komme med, men jeg kan med stolthet og glede vise til en mengde mail, brev og telefoner vi i redaksjonen har mottatt etter deltagelse. Det opplever stor takknemlighet, en tilfredsstillelse og motivasjon til å fortsette som hjelper og ekspert i Luksusfellen, når en ser hvor stor forskjell vi gjør for mennesker som lenge har slitt økonomisk.  

Jeg regner med at de fleste av tv publikummerne forstår at det ikke er snakk om noen quick fixhjelp, uansett tema i «hjelpe-tv» program. Mange naturlignok etterspør å se hvordan vi gjør alt dette, men det lar seg vanskeligjøre å vise hele prosessen innenfor tidsrammen til ett program. Men det går ikke på bekostning av virkeligheten, vi konstruerer ingen ting. Et tv program blir både klippet og redigert, Dette er TV!    

Jeg hevder aldri å ha utsatt noen av deltakerne for noe mental risikosport ved å få hjelp av oss i Luksusfellen. Om det skjer, har jeg mislykkes som hjelper.