NY FILM: Jon Øigarden, Morten Ramm, Edward Schultheiss og Veslemøy Mørkrid spiller i «Jakten på Berlusconi». Atle Antonsen og Henriette Steenstrup har andre sentrale roller. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
NY FILM: Jon Øigarden, Morten Ramm, Edward Schultheiss og Veslemøy Mørkrid spiller i «Jakten på Berlusconi». Atle Antonsen og Henriette Steenstrup har andre sentrale roller. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

- Jeg har alltid hatt trua på ham, selv om han mer mest kjent for å gjøgle og dra ned buksa

Selv er Morten Ramm veldig fornøyd med å ha spilt sin første filmrolle.

(Dagbladet): Hans gamle makkere fra «Torsdag kveld fra Nydalen», som Henriette Steenstrup, Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen, har forlengst gjort seg bemerket på filmlerretet.

Hardkokt komedie Men når «Jakten på Berlusconi» har kinopremiere i helga er det første gang folk får se Morten Ramm i en filmrolle.

- Jeg har ikke hatt innpass i den gjengen der lenger, og jeg hadde ikke turt å møte opp på fest uten denne rollen.

- Den redder meg på alle mulige måter, både profesjonelt og sosialt, fleiper komikeren, som spiller politietterforsker i den hardkokte komedien fra travsportmiljøet.

Blir sentral i neste film Samtidig er det en langt mer «nedpå» rolle enn det man er vant med fra Ramm. Det var helt bevisst fra regissør Ole Endresen («Kong Curling»), som var så fornøyd med Ramms innsats at han castet ham til en større rolle som samme etterforskerfigur i sin neste film, «Wendyeffekten».

- Jeg har alltid hatt trua på Morten, selv om han er mest kjent for å gjøgle og dra ned buksa så har han noe mer der - et fintuna instrument, sier Endresen.

- I «Jakten på Berlusconi» spiller han en ganske statisk karakter og er ganske lik i alle scenene. Men etter å ha lært ham å kjenne som skuespiller følte jeg vi hadde noe ugjort. I den neste filmen er han nesten hovedpersonen, og får en lang reise. Han blir satt på prøve og må forsvare det han står for, sier Endresen.

Ramm synes det var gøy å få gjøre noe annet enn det han vanligvis gjør.

- Og kanskje vise at jeg klarer det også. Det blir det opp til folk å avgjøre, sier han.

Utfordring å ikke smile - Men å ikke gjøgle var en stor utfordring for meg, hvertfall de første dagene. Jeg ble oppmerksom på at jeg har et innebygget smil som alltid ligger der, og som måtte temmes. Regissøren ba meg se meg selv på skjermen, og da skjønte jeg at selv om jeg prøvde å ikke smile, så det ut som om jeg bruset over av glede, sier Ramm.

I «Wendyeffekten», som kommer neste år, har Ramm fått fornyet tillit, og spiller den samme etterforskeren, men med Christian Skolmen som makker istedet for Henriette Steenstrup.

- Han har en mer hardbarka rollefigur, han er mer på talefot med Lime-kjeden enn folka på kontoret, sier Ramm.

- Alle komikere synes det er gøy - ikke nødvendigvis å lage film- men å få holde på på forskjellige plattformer og arenaer. Det er noe å eldes med når man er komiker, sier han.

- Så du ser for deg å bli gammel i dette yrket?

- Jeg trives med å være komiker, men dessverre er det ikke jeg som bestemmer hvor lenge jeg får holde på - det er det publikum som gjør. Jeg skal ha følehorna ute og være sensitiv på når mine fager er talte. Jeg lover å slutte når folk er lei. Hvertfall ta en lang pause, sier han høytidelig.

Inspirert av krim og action Inspirasjonen til «Jakten til Berlusconi» kommer fra actionfilmer og krimkomedier som «Lock, Stock and Two Smoking Barrels», «Snatch», «Get Shorty» og «Out of Sight».

- Jeg er glad i den sjangren hvor man kan være litt wise guy-cool. Tar du sikte på deg å portrettere et realistisk univers, som i «Mammon», blir du tatt på det med en gang. Men å si sånn som at «du velger ikke korta dine, du velger bare hvordan du speller dem», det slipper du unna med når alt er gritty og på skeive. Og så er jeg glad i å «type til» universet, det er også noe som tilhører den sjangeren. Det er pupp og pistol. Det liker jeg, sier regissøren.

Når handlinga er lagt til travmiljøet på Bjerke travbane, er det ikke fordi han har et horn i siden til folk som driver med hest.

- Det handler mer at jeg hadde lyst til å lage en slik actionkomedie, og da trengte jeg et troverdig gangstermiljø fra Norge. Og hvilken arena kan man tro det finnes skurker på? Ikke butterflysvømmerne, liksom. Travmiljøet meldte seg ganske raskt, sier filmskaperen.

- Så gjør man research, og så dukker det opp utrolig mange saker på nettet med diverse involverte. Når du leser at noen har levert 300 000 kroner i en bærepose til folk de skylder penger, da er det noe på gang, ler han.

- Og så har jeg alltid ment at kusker er komiske figurer.