HAR SKREVET BOK: Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (til høyre) og Chirag Rashmikant Patel i Karpe Diem gir torsdag ut boka «Dødtid». Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
HAR SKREVET BOK: Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (til høyre) og Chirag Rashmikant Patel i Karpe Diem gir torsdag ut boka «Dødtid». Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

- Jeg har bedt en stille bønn om at de snart må kveles i sitt eget endorfinrunk

Karpe Diem-Chirag sparker mot Sirkus Eliassen.

(Dagbladet): Torsdag 21. november gir Karpe Diem ut boka «Dødtid». Den består av bilder tatt av fotograf Michael Ray Vera Cruz Angeles og turnénotater forfattet av Chirag Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid selv, og tar i løpet av 200 sider for seg alt fra bandliv, skråblikk på tilværelsen, humor og alvor.

Det er også viet noen små stikk til andre aktører i den norske musikkbransjen.

I det som muligens må tolkes som et lite glimt-i-øyet-spark til de muntre landeplagegrossistene i Sirkus Eliassen, skriver Chirag Patel at han «har bedt en stille bønn om at de snart må kveles i sitt eget endorfinrunk» i et lengre resonnement i kapittelet «Gledesdreperen».

- De sier man misliker mest med andre det man misliker mest med seg selv. At jeg, av alle, vil sette en stopper for endorfinrunk er mildt sagt hyklersk. Mr. Ring-meg-når-du-skal-til-stranda. Mannen med løsbart og banjo. Han som faen meg introduserte smilet i norsk hiphop, skriver Chirag selvironisk.

Dagbladet har vært i kontakt med gutta i Sirkus Eliassen, via manager Julius Diesen, som ikke ønsker å kommentere uttalelsene i boka.

Misliker påminnelse I kapittelet «Paraplydrink» tar Chirag et oppgjør med en uttalelse «Idol»-dommer og musikkmanager Gunnar Greve skal ha kommet med under et bryllup de begge var gjester i.

MUSIKKMANAGER: Gunnar Greve. Foto: Lars Myhren Holand
MUSIKKMANAGER: Gunnar Greve. Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

Ifølge boka fortalte «Idol»-dommeren at han ikke hadde trodd at Karpe Diem skulle få så stor suksess med enda en skive etter å ha gått til topps på albumlista med «Aldri solgt en løgn» i 2010. Oppfølgeren «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden» gjorde det nemlig enda bedre.

- Gunnar henta seg elegant inn ved å rose kvaliteten på Kors på halsen, men jeg visste hvilken bransjesannhet han prøvde å minne meg på: Alt som går opp, må komme ned. Det kan ikke alltid være solskinn, skriver Chirag.

- Misforstå meg rett: Ingenting er mer legitimt enn at en «Idol»-dommer minner meg på underholdningsbransjens syklus av bruk og kast. Det er helt ok, men han kan spare påminnelsene sine til Idol-audition med den neste Chandh (sic) Thorsvik, heter det videre i boka.

Chirag forteller at Karpe Diem ikke trenger noen påminnelser om at det finnes regn. At de fikk terningkast to for debutalbumet deres, ble sett på som innvandrerversjonen av Erik og Kriss og spilte for tomme saler over hele Norge. Men at de er de «seigeste svartingene» Greve noensinne har møtt.

- Når vi først er inne på påminnelser, vil jeg minne om at jeg liker deg, Gunnar. Det sier jeg ikke bare for å unngå at det skal bli kleint neste gang vi treffes. Jeg sier det fordi jeg nettopp minnet meg selv på den tida jeg spilte i Bergen, og du lot meg sove på sofaen din. Det kommer jeg aldri til å glemme. For det regna den dagen. Og jeg hadde ikke råd til hotell. Men det er ti år sida. Jeg er her fortsatt. Og jeg har innsett en vanvittig drøy ting: Naturens bransjelover gjelder ikke for meg, skriver han i «Dødtid».

KVELNINGSDØDEN NÆR?
Sirkus Eliassen.
Foto: Anders Vanderloock
KVELNINGSDØDEN NÆR? Sirkus Eliassen. Foto: Anders Vanderloock Vis mer

Gunnar Greve ønsker ikke å kommentere kapittelet overfor Dagbladet.

Nært forhold Duoens andre halvpart, Magdi, skriver, i tillegg til å fortelle om hvordan han som praktiserende muslim og avholdsmann omgis av rus i musikkbransjen, blant annet om forholdet sitt til «lillebroren» og bandkollegaen sin.

I tenårene var det Magdi som tok Chirag med på hjemmealenefester, introduserte ham for søte jenter, fortalte ham at han måtte kysse med øynene igjen og at et ordentlig slag kom fra hoftene, ikke skuldra.

- Jeg har alltid sett på Chirag som en lillebror. Kanskje fordi han er seks og en halv uke yngre enn meg. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tenk om noen hadde slått deg ned på byen i kveld og du hadde ligget seks og en halv uke i koma. Tenk hvor forvirra du hadde vært når du våkna. Tenk hvor mye du hadde gått glipp av. Da er det greit å ha en storebror ved sengekanten som kan fortelle deg en ting eller to.

- Jeg har bedt en stille bønn om at de snart må kveles i sitt eget endorfinrunk