«Jeg har en brønn et eller annet sted i meg»

Mange mener at PJ Harvey (38) er arvtakeren etter Patti Smith, men det er hun ikke enig i. Hun er mer opptatt av menn i rocken.

(Dagbladet): Av de kvinnene som rocker hardt, intenst og troverdig, finner vi nettopp Patti Smith og PJ Harvey. Forskjellen mellom dem er like stor som likheten. De skriver begge sterke tekster og rockpoesi, og utøver musikken kompromissløst. Men Polly Jean Harvey ser ikke likheten mellom henne og den 23 år eldre Patti Smith.

– Nei. Rock har ingen ting med kjønn å gjøre. Dessuten er jeg mer påvirket av Howlin’ Wolf, Bob Dylan og John Lee Hooker.

Men hun vedgår at det er én kvinne i musikken som står henne nærmere enn noen annen, og det er soul, jazz og popdivaen Nina Simone. Det er kompleksiteten hennes som fascinerer PJ Harvey.

– Tekstene hennes er sterke, men det er først og fremst måten Nina Simone leverer på som fengsler.

Eksperimenterer

Da PJ Harvey slo igjennom med «Rid Of Me» (1993) og «To Bring You Me Love», var det flere enn undertegnede som fikk en musikalsk rett venstre. Tekstene var ualminnelig sterke, – som poesi – fylt med besk humor, sex, kjærlighet og beksvart ærlighet. Akkompagnert av et viltert, punka og rocka uttrykk, til tider nevrotisk og teatralsk, ble hun både publikums- og kritikerfavoritt.

Men på det nye albumet, «White Chalk» er det lite av det eksentriske uttrykket hennes. Plata er fri for gitarer, søkende og svært lavmælt.

– Jeg jobber hele tida for å utvikle meg og gjøre noe nytt. Jeg ville ikke lage en ny gitarplate denne gang. Her utforsker jeg nye territorier, nye lyder og andre måter å synge på. Det har vært vanskelig og krever mot. Jeg eksperimenterer her hva jeg er i stand til å gjøre.

MARKANT KVINNE: PJ Harvey er mer opptatt av menn enn kvinner i rocken. Hennes største kvinnelige artistforbilde er ikke Patti Smith, men Nina Simone. Dagbladet har møtt PJ Harvey og hørt på det nye albumet, «White Chalk», som blir utgitt mandag 24. september. Foto: Universal Music
MARKANT KVINNE: PJ Harvey er mer opptatt av menn enn kvinner i rocken. Hennes største kvinnelige artistforbilde er ikke Patti Smith, men Nina Simone. Dagbladet har møtt PJ Harvey og hørt på det nye albumet, «White Chalk», som blir utgitt mandag 24. september. Foto: Universal Music Vis mer

Albumtittelen har anstrøk av evighet og forgjengelighet, og den beskriver PJ Harveys følelse av hvordan plata er blitt.

– «White Chalk» (Hvitt kritt), jeg elsker lyden av ordene. Kritt kan være millioner av år, men vaskes enkelt vekk med vann.

PJ Harvey er multimusiker, men mange vil kanskje si at det er stemmen som er hennes hovedinstrument. Men det vil hun ikke være med på.

– Sangen er mitt hovedinstrument, verken piano, gitar eller stemmen. Som singer/songwriter er det sangen – hele låten, alt jeg formidler, som er min stemme.

En alvorlig kvinne

Det er en lavmælt artist vi møter på Etoile Bar i Oslo. Et alvorlig ansikt er rammet inn av ravnsvart hår. Resten av den vevre skikkelsen er kledd i svart. Bare unntaksvis smiler hun, men så er hun heller ikke bekvem med situasjonen.

– Nei, jeg liker ikke å promotere platene mine, og intervjuer unngår jeg helst. Jeg synes det er vanskelig å sette navn på musikken, den taler best for seg selv.

– Er det derfor Dagbladet ikke får ta bilde av deg?

«Jeg har en brønn et eller annet sted i meg»

– Jeg unngår alltid å bli tatt bilde av. Blir jeg stoppet på gata av folk som spør om å fotografere meg, sier jeg nei. Indianerne trodde man tok sjelen fra dem når man tok et bilde, jeg er vel litt sånn. Det handler om å utlevere seg, og jeg liker å ha kontrollen. Jeg synes dette er vanskelig.

Tekstene hennes kan virke personlige, men hun bedyrer at hun ikke skriver om seg, enten om hun synger i 1. eller 3. person.

– Jeg er en historieforteller og tekstene er en sunn blanding av fakta og fiksjon. Jeg har god fantasi.

En kunstnersjel

Bortsett fra den kommende plata, framstår PJ Harvey som en tøff og aggressiv kvinne – også på scenen.

– Ja, mange misforstår meg. Man trenger ikke å leve som man uttrykker seg. Jeg er ganske stillfaren av meg.

Mange musikere er kunstneriske, og PJ Harvey er vel en typisk kunstnersjel. Tegning og maling tok henne lenge før musikken.

– Jeg har tegnet og malt hele mitt liv. Har tatt vare på alt jeg har gjort siden jeg var fire år. Det ligger på loftet. Det eneste som er blitt borte med åra, er en del støtteskulpturer.

«Jeg har en brønn et eller annet sted i meg»

Hun er kunstutdannet og utelukker ikke at hun også vil satse mer på det.

– jeg har nok til mange utstillinger, men jeg er ikke klar for det ennå. Men maling, prosaskriving og låtskriving henger sammen, og for meg utfyller de hverandre. Maling gir meg inspirasjon til å lage musikk.

Du vet, alt kommer fra den samme kilden. Jeg har en brønn et eller annet sted i meg.