BESKRIVES SOM MONSTRE: Opp mot 50 prosent av seksuelle overgrep mot barn og unge utøves av en under 18 år. I mediedekningen og debatter beskrives ofte overgriperne, gjerne gutter, som monstre. Men jeg har ikke opplevd at noen av guttene eller jentene som sitter foran meg har utført handlinger med en bevisst vilje for å skade, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
BESKRIVES SOM MONSTRE: Opp mot 50 prosent av seksuelle overgrep mot barn og unge utøves av en under 18 år. I mediedekningen og debatter beskrives ofte overgriperne, gjerne gutter, som monstre. Men jeg har ikke opplevd at noen av guttene eller jentene som sitter foran meg har utført handlinger med en bevisst vilje for å skade, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Unge som begår seksuelle overgrep

Jeg har ennå ikke møtt et monster

Vi må innse at det som var godt nok for foreldregenerasjonen, ikke lenger er tilstrekkelig. Framfor å moralisere overfor unge med skadelig seksuell atferd, må vi rettlede i forkant.

Meninger

Opp mot 50 prosent av seksuelle overgrep mot barn og unge utøves av en under 18 år (Barbaree & Marshall, 2006). Jeg jobber med å redusere antall slike overgrep i min behandling av barn og ungdom som har en skadelig seksuell atferd.

PSYKOLOGSPESIALIST: Christian Lunde-Hanssen.
PSYKOLOGSPESIALIST: Christian Lunde-Hanssen. Vis mer

I mediedekningen og debatter beskrives ofte overgriperne, gjerne gutter, som monstre. Fokus har tradisjonelt vært på straff og hvem som er ansvarlige for skjevutviklingen i samfunnet. I mitt arbeid med forebygging og behandling av barn og unge med skadelig seksuell atferd, har jeg ennå ikke møtt et monster. Jeg har møtt barn og ungdom som har utført seksuelle handlinger som har krenket eller vært skadelig både for dem selv og andre. Jeg har hatt innsyn i avhør av både guttene og jentene selv, og av ofrene. Jeg vet hvor alvorlige handlingene har vært og jeg vet hvor skadelige de kan være, kanskje gjennom et helt livsløp.

Det er vanskelig å forstå at guttene og jentene som sitter foran meg har utført slike skadelige handlinger. De fleste unge jeg snakker med framstår som skamfulle tenåringer. Gjennom manglende forståelse og en gradvis forskyvning av grenser, har de endt opp langt utenfor normer for hva som anses som korrekt og sunn atferd. Men jeg har ikke opplevd at noen av guttene eller jentene har utført handlinger med en bevisst vilje for å skade. Vi må gi dem kunnskap og ferdigheter for at de skal unngå å komme i tilsvarende situasjoner igjen.

I debatten på NRK om «Dark Room» og pedofili 24. november 2016, var samtlige debattanter enige om at forebygging og tidlig målrettet behandling av personer i risikogrupper er den beste måten å redusere overgrep mot barn og ungdom. I Norge er det flere ildsjeler som gjennom mer enn et tiår har jobbet for å systematisere forebyggingstiltak og behandlingsformer for barn og ungdom med skadelig seksuell atferd. Dessverre viser rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS, 2016) at kunnskap og behandlingstilbud er avhengig av hvor i Norge du bor. Det er nå på tide å ta initiativ til en felles norsk dugnadsinnsats. Dette haster, siden vi ser økning i hvor mange som rapporterer om opplevde seksuelle overgrep.

Holdninger og kunnskap om seksualitet bygges opp over tid. Ofte viser man til foreldrenes ansvar for ungdoms holdning til seksualitet. Jeg er enig i at foreldre har et spesielt ansvar, men hvor mye kjennskap kan man forvente at foresatte skal ha til normativ seksualitet hos sine barn? Hva er greit og hva er ikke greit?

Selv fagpersoner syns dette er vanskelig å svare på. Mangt et dårlig råd har blitt gitt i forhold til seksualitet hos barn. Jeg tenker derfor at det er nødvendig at dette formidles av personer med riktig fagkompetanse, i tillegg til foreldre.

I Tromsø jobber Lene Sivertsen og kolleger i støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) med å snakke med barn i barnehager om kropp og grenser. Det jobbes også med hvordan man kan snakke med barn og ungdom om alderskorrekt seksualitet og grenser. Jeg mener SMISO bør utfordres til å dele sine erfaringer og råd om hvordan man tidlig kan komme på banen med gode holdninger til egen og andres seksualitet. Vi må innse at det som var godt nok for foreldregenerasjonen, ikke lenger er tilstrekkelig.

I dag utfordres seksualundervisningen med helsesøster eller lærere av en milliardindustri med pornografi, tilgjengelig på nett. For ungdom som i puberteten har et hormonnivå som voksen, men hvor hjernen fremdeles ikke er ferdig utviklet, kan det være vanskelig å forstå forskjellen på fiksjon og realitet i pornografien.

JanusCentret, som jobber med barn og unge med skadelig seksuell atferd i Danmark, viser i sin statusrapport fra 2016 hvordan ungdom som har forgrepet seg på andre har hatt en bekymringsfull seksualitet i forkant. Grenser blir gradvis brutt og handlinger endrer seg, fra å være bekymringsfulle til å bli krenkende eller direkte skadelige for alle involverte.

Det finnes flere gode eksempler på ulike nivåer av behandling også i Norge. I Rebessaprosjektet i Trondheim jobber man på tvers av instanser for å fange opp ulike former for bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Ved V27, som er en ressurspoliklinikk knyttet til Betanien BUP i Bergen, har man jobbet med veiledning, behandling og faglig oppdatering rundt skadelig seksuell atferd siden 2004.

Statens Barnehus Oslo har svært kompetente fagpersoner som følger opp og behandler barn og ungdom som har vært inne til avhør på grunn av skadelig seksuell atferd. Noen er nevnt, men flere er glemt. Det finnes nemlig ressurser i Norge, både kommunalt, statlig og privat, som kan være med på å begrense overgrep mot barn og ungdom. Men det er ikke sikkert at kompetansen eller hjelpen er synlig. Det er på tide at tilbudene blir presentert, slik at vi kan samle kompetansen og sikre hjelp på alle nivåer i hele landet vårt. Vi trenger et felles løft på tvers av departement og instanser. Dette løftet starter med å gi innsikt.

I Østfold avholder vi en stor konferanse i mai med tittelen «Barn og unge med skadelig seksuell atferd» som er åpen for alle.

Det kommer mange fra vårt fagfelt både i Norge, Sverige og Danmark sammen med blant andre Kripos og Barneombudet. Bak konferansen står Fylkesmannen i Østfold, Høgskolen i Østfold, Konfliktrådet, Sykehuset Østfold og Redd Barna. Jeg ønsker med dette å mane til en felles norsk dugnadsinnsats. Jeg vet det lar seg gjøre, men som i alle andre dugnader trenger man en leder.

Jeg vil utfordre regjeringen til å se på behovet for å samle kompetansen, slik at vi ikke bare er avhengige av enkelte ildsjeler som gjør en stor innsats lokalt. Sammen må vi bygge solide nettverk som kan rettlede i forkant, framfor å passivt observere og moralisere over en skjevutvikling innenfor seksualitet og respekt for andres kropper.