- Jeg har gjort mange feil

Popstjernen Madonna (41) er en suksess. Filmstjernen Madonna er en fiasko. Neste helg kan du se henne i en ny film. Den kanskje aller, aller verste så langt.

Suksess og fiasko:

HISTORIEN OM FILMSTJERNEN Madonna er - i motsetning til historien om popstjernen, kultfiguren og sceneartisten Madonna - en riktig lei og trist historie med stikkord som overdimensjonerte ambisjoner, ekstrem forfengelighet, uheldige valg - og begrenset talent.

Forfengelig posør

Om noen dager er det norsk premiere på «The Next Best Thing». Hvis vi skal tro amerikanske kritikere, er dette kanskje den aller verste på ikonets CV:

  • «Madonna kan fremdeles ikke spille»
  • «Hun er forferdelig, men i rettferdighetens navn: Det er også resten av filmen,» skrev Film.com.
  • «Det beste Madonna burde gjøre for sin egen del er å gi opp jakten på en filmkarriere,» rådet Orlando Weekly.

, konkluderte USA Today.

  • «Skremmende stivt spill av Madonna,»
mente TNT Rough Cut.

  • «Jeg ville ikke kalle det Madonna driver med for skuespill, det er snarere posering,»
het det i San Jose Mercury Times.

Det rådet kommer neppe Madonna til å følge. Helt siden hun var liten har hun drømt om nettopp en filmkarriere.

MADONNA CICCONE kom til verden i en av Detroits forsteder i 1958. Hun lærte tidlig å snakke, og ganske raskt etter «mama», «papa» og «no!» imponerte hun med setninger som

«I wanna be a moviestar» - skal vi tro den fargerike Madonna-mytologien.

Atten år seinere var Madonna i New York. Etter den obligatoriske runden med drittjobber, auditions,

nakenfotografering - og en liten rolle i «A Certain Sacrifice», fikk hun platekontrakt. Så gikk det rett oppover.

Men Madonna ville mer enn å være popstjerne. Hun ville mer enn å bli overstrømmet av brev fra tenåringer. I likhet med alle amerikanske ungdommer med stjernedrømmer er det Hollywood som henger aller høyest. Drømmen er å se navnet sitt på lerretet før tittelen. Filmkarrieren begynte bra. Og Madonna ble spådd

en lysende framtid som filmstjerne.

«DESPERATELY SEEKING SUSAN» het filmen, og Madonna spilte en ung kvinne med stor sans for eventyr, romantikk, musikk og klær. Kritikerne var mildt overrasket, publikum imponert, og på spørsmål om dette ga mersmak, svarte Madonna høyt og rungende «Ja!».

Samme år giftet hun seg med skuespilleren Sean Penn og de to ble utropt til Hollywoods mest talentfulle par. Framtida så lys ut, både profesjonelt og privat. Slik gikk det ikke.

Unionen Ciccone/Penn resulterte i en skikkelig stygg «baby»: filmen «Shanghai Surprise».

Forventningene til Madonna og Penns film var skyhøye. Men slumset regi og et usannsynlig dårlig manus med hårreisende dårlige replikker, førte til at filmen sank som en stein.

Til Madonnas forsvar ville selv Meryl Streep hatt problemer med å få en slik dialog til å høres troverdig ut.

Ekteskapet til superstjernen endte også snart i fiasko.

- Jeg synes alle burde gifte seg i hvert fall én gang, slik at de sjøl kan oppleve hvilken tåpelig, gammeldags institusjon ekteskapet er, var Madonnas kommentar da atskillelsen var et faktum.

Etter «Shanghai Surprise» kunne det bare gå én vei. Men alle som har fulgt Madonna, vet at er det noe hun kan, så er det å overraske publikum.

INSPIRERT AV SUKSESSEN med «Desperately Seeking Susan», forsøkte filmselskapet igjen å skreddersy en rolle til henne. «Who's That Girl?» var tittelen. Kritikerne var ikke seine med å svare: Jenta er Madonna, som burde holde seg unna filmmediet til hun har lært seg faget.

For en gangs skyld lyttet den egenrådige stjernen til sine kritikere. Hun holdt seg unna et par år, tok en birolle i et off-Broadway-stykke, og når hun kom tilbake, var det i små roller i stort sett vellykte filmer.

Så ønsket megastjernen igjen å stå i sentrum. Madonna satte i gang med krimdramaet «Body of Evidence». Ryktene om nok en stinkbombe spredde seg fort, og kritikerne ga Madonna skylden.

Men hun delte ikke deres oppfatning.

- Jeg synes jeg gjorde en god jobb, men opplevde at jeg fikk skylden for alt som gikk galt, uttalte hun til magasinet The Face.

Samme år opplevde også popstjernen Madonna sitt første tilbakeslag. I 1994, etter «Body of Evidence», albumet «Erotica» og billedboka «Sex», så det ut som om publikum rett og slett hadde fått nok av Madonna. Det tok hun svært tungt, men det tok flere år før hun våget å innrømme det. I TV-programmet «60 Minutes» uttalte hun i fjor:

- Jeg mistet rett og slett troen på menneskeheten. Jeg syntes folk var utrolig grusomme mot meg, uten noen som helst grunn.

MEN DET SKULLE GÅ ENDA VERRE for filmstjernen Madonna. Regissør Abel Ferrara er kjent for å lage svært personlige og i overveiende grad svært interessante filmer. Denne filmen het «Dangerous Game», og Madonna håpet at Ferrara skulle styre filmkarrieren hennes i riktig retning. Hun kunne ikke tatt mer feil.

- Jeg hadde stor tro på rollen. Og selv om det ble en drittfilm, er jeg god i den. Regissør Abel Ferrara hadde kontraktfestet at han skulle ha siste ord, han hadde såkalt final cut. Man har styring over sin egen innsats når kamera går, men ingen som helst kontroll over det som skjer i etterkant. Ferrara forandret min rolle fullstendig i klipperommet. Da jeg så filmen, gråt jeg. Det var som om noen hadde slått meg i magen, uttalte Madonna til Tatler tidligere i år.

«Dangerous Game» ble så vidt lansert i hjemlandet, og Madonna fikk stempelet alle filmstjerner i Hollywood frykter: «Boxoffice Poison».

En filmstjerne som virker som den rene gift på billettsalget. Men i stedet for å legge seg ned og gråte tok hun igjen småroller i en rekke filmer og konsentrerte seg om neste store prosjekt: Å kapre tittelrollen i Andrew Lloyd Webbers musikal «Evita».

FILMMUSIKALEN HAR LIGGET DØD siden 60-tallet, men likevel hadde flere av de store filmselskapene tro på at akkurat «Evita» kunne spille inn penger - forutsatt at den riktige stjernen bekledde tittelrollen.

Regissører og produsenter snuste på prosjektet, og flere av Hollywoods største kvinnelige navn var innom, blant andre Meryl Streep, Glenn Close og Michelle Pfeiffer. Madonna var langt, langt nede på listen, men det hindret henne ikke fra å forberede seg. For første gang i sitt liv tok hun timer i klassisk sang.

Utslagsgivende var ifølge regissør Alan Parker et brev der hun ba på sine knær om å få rollen. Parker ga etter, og «Evita» ble en pen suksess - en gedigen suksess til å være en musikal.

Madonna sjøl fikk gode kritikker og ble belønnet med en Golden Globe for sin innsats.

- Jeg er veldig fornøyd med «Evita». Det var en tilfredsstillende opplevelse på alle vis. Det er den største rollen jeg har fått. Jeg håper ikke det blir den siste.

Etter «Evita» valgte Madonna å holde seg unna til hun fant et filmprosjekt hun hadde 100 prosent tro på. Det skulle gå fire år før hun igjen stilte seg foran kamera.

- Jeg har gjort mange feil i min filmkarriere. For mange.
Jeg har likt deler av et filmprosjekt og tenkt at resten nok ordner seg underveis. Det har aldri skjedd, og jeg har måttet betale dyrt for det. Jeg har ikke lenger lyst å ta slike sjanser, sa en etterpåklok Madonna til Tatler i april i år.

NORGESAKTUELLE «The Next Best Thing» er en dramakomedie om en ung kvinne (Madonna) og hennes beste venn (Rupert Everett). Hun hetero, han homo. Etter en fuktig kveld ender de i seng sammen. Resultatet kommer ni måneder seinere. Kritikerne har igjen hentet fram slakteutstyret fra tidligere år - Madonna levnes liten ære. Utvilsomt har «The Next Best Thing» gjort at hun i mars i år fikk «æres»-prisen «Det 20. århundrets dårligste skuespiller» av den fryktede gylne bringebærkomiteen.

Og hva mener hun selv? Til Tatler har hun sagt:

- Jeg har laget ti filmer til nå (regning er åpenbart ikke en av hennes styrker, journ. anm.). Halvparten er gode, den andre halvparten er noe dritt. Det er to ting som motarbeider meg. Siden jeg gjør stor suksess på et annet felt, vil ikke folk la meg krysse over.

Det andre er at siden jeg har spilt i så mange virkelig dårlige filmer, er det blitt lov å si:

«Hun kan ikke spille, hun kan ikke ditt, hun kan ikke datt.» Ærlig talt - det er ikke vanskelig å finne mange Oscar-vinnere som har laget flere drittfilmer enn det jeg har.

«The Next Best Thing» har premiere fredag 9. juni.

MUSIKKDRONNING: Madonna fremfører «Nothing Really Matters »
EVITA: Madonna ble Oscar-nominert for sin tolkining av Evita
VÆRST: Madonna i «The Next Best Thing»
80-TALLET: Et tidlig bilde av Madonna.
GLAMOUR: Madonnas reklamekampanje for Max Factor