EN TIME EKSTRA? Mange nordmenn kunne glede seg over å sove litt lenger i dag tidlig. For småbarnsforeldre er det motsatt. Foto: Shutterstock
EN TIME EKSTRA? Mange nordmenn kunne glede seg over å sove litt lenger i dag tidlig. For småbarnsforeldre er det motsatt. Foto: ShutterstockVis mer

Vintertid

Jeg har gruet meg til denne helgen i flere uker

Til alle dere som har sovet en ekstra time denne helga: Dere vet ikke hvor godt dere har det.

Meninger

I dag tidlig var det ekstra mange uthvilte ansikter på jobb. Klokka er skrudd tilbake en time, det er lysere om morgenen, og for de aller fleste byr denne siste mandagen i oktober på muligheten til å dra seg under dyna ekstra lenge.

Jeg vet egentlig hvordan de har det. For fem år siden var det full jubel da klokka skulle stilles tilbake til vintertid. En time ekstra på byen - en time lenger i senga om morgenen.

I år oppleves de morgenfriske ansiktene som et hån. Selv har jeg gått og gruet meg til denne helgen i mange uker.

Ettåringen der hjemme har nemlig ikke begrep om hva klokka er. Han skjønner ikke at det nå har blitt vintertid og at vi skal snu om litt på døgnet, og setter på ingen måte ikke pris på en ekstra time nattesøvn.

Han står fortsatt og klamrer seg til sprinkelsenga og hyler uten stans, nekter å legge seg ned igjen, helt klar for å starte dagen, uansett om klokka er seks - eller fem.

Så da jeg lørdag leste i VG at «tidsminister» Monica Mæland ikke vil kutte i sommertida, ble jeg litt lei meg. Jeg tok meg selv i å nikke gjenkjennende da jeg leste at finnene synes dette med å stille klokka bare er tull. Usunt, sier de til og med.

Hva skal vi med litt ekstra dagslys om sommeren når det fører til at vi tukler med det biologiske uret?

I fjor høst var vi en gjeng venninner som skulle spise middag ute en mandag kveld. Det var etterlengtet, det er ikke så ofte vi møtes til pizza og et glass vin lenger. Tida strekker ikke til, så det pleier å være ekstra hyggelig de få gangene vi faktisk får det til.

Men denne kvelden ble litt annerledes.

«Å, hvordan klarte dere å velge akkurat denne dagen?», sa en oppgitt.

Flere rundt bordet gjespet høyt.

«Dette er jo helt krise. Klokka ble stilt i går.»

Middagen ble litt kortere enn vanlig.

I år, som forutsett, sto ettåringen vår i senga kvart over fem, ivrig etter å komme seg opp. Men tross alt var jeg egentlig ganske fornøyd. Han hadde i hvert fall ikke våknet flere ganger den natta.

Jada, jeg vet at vi småbarnsforeldre syter ustanselig over mangelen på søvn, og at det kan bli slitsomt å høre på for alle som ikke er i samme situasjon. Men akkurat denne dagen i året har vi - kanskje - litt lov.

Personlig ser jeg i hvert fall fram til den dagen jeg har barn som setter pris på at de kan sove en time lenger den siste helgen i oktober.