I VEKST: Det er mer spennende med Nilam, og dessuten er India et marked i vekst. Mulighetene der nede er enorme for folk med risikovilje, skriver Tuftebarten. Illustrasjonsfoto: Rafiq Maqbool/AP
I VEKST: Det er mer spennende med Nilam, og dessuten er India et marked i vekst. Mulighetene der nede er enorme for folk med risikovilje, skriver Tuftebarten. Illustrasjonsfoto: Rafiq Maqbool/APVis mer

Jeg har kranglet med fadderbarnet mitt igjen

Jeg har skrevet ting til fadderbarnet mitt som jeg sikkert ikke burde skrevet. «Without me you are nothing!» for eksempel.

Meninger

Det har vært en tøff uke. Psykisk utmattende. Jeg har kranglet med fadderbarnet mitt igjen. Han fra Plan Norge. Her i familien har alle et fadderbarn hver. Ungene har hver sin fra SOS Barnebyer. Ja, til og med katten vår Pusur har et eget fadderbarn, Grace fra Kenya.

Men det er liksom indiske Nilam som har vært min fadderunge. Jeg bryr meg virkelig om ham. Så ærlig skal jeg være. Uten meg hadde han hverken hatt skolebøker eller sko. Og før jul i fjor lot jeg alle hemninger fare og kjøpte PlayStation 4 til guttungen. Han er det eneste fadderbarnet som får lov til å henge i stua. Bildet hans står på peishylla. Uten at Nilam selv har sagt det sånn direkte, tror jeg han forstår at det er en ære. Og nettopp derfor blir jeg så skuffet når jeg ser at han misbruker mulighetene han får.

Nilam og jeg krangler i brevform, så det går jo ikke akkurat fort. Og så får man flere uker til å tenke ut neste replikk. Disse ukene bruker jeg til å samle opp irritasjon, og til å tenke ut argumenter. Jeg liker å sette ting på spissen. Og jeg har sikkert skrevet en del ting jeg ikke burde ha skrevet. «Without me you are nothing!» for eksempel. Herregud, sånt skriver man jo bare ikke til en liten gutt. Men jeg setter skyhøye krav til både meg selv og andre. Tro meg, jeg kan være like tøff mot meg selv. Dere skulle ha sett meg på tredemølla på Elixia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nilam skjønner direkte tale. Jeg husker han skrev «I am doing my best, sir» i et av brevene. Da svarte jeg «Well, sometimes doing your best is not good enough». Det sitatet har jeg lånt av Winston Churchill, min favorittpolitiker. Saken er at Nilam kunne ha vært gründer han, hvis han bare hadde hatt en spareplan. «GODDAMMIT BOY YOU NEED TO SET UP A SAVINGS SCHEME», tastet jeg i sinne. Brukte caps lock for sikkerhets skyld. Han skriver at han må sende penger til en onkel, men den onkelen tror jeg ikke finnes.

Jeg må innrømme at jeg er ganske annerledes på hjemmefronten. Her hjemme går det jo helt greit med mine egne unger. Bevares. Ungene trives i barnehagen. Minstejenta er smart, hun kan sikkert bli lege. Og kjenner jeg ham rett, skal vel eldstemann gå på BI som faren sin. Ting går liksom av seg selv med unger her i Norge, det er nesten så det er litt kjedelig.

Da er mer spennende med Nilam, og dessuten er India et marked i vekst. Mulighetene der nede er enorme for folk med risikovilje. Jeg så et BBC-program om unge mobilgründere i Mumbai. De gutta der er helt rå, de gir seg ikke før de har salget i boks. Jeg tenkte på Nilam med en gang. Til bursdag skal han få «The Wolf of Wall Street» på Blu-Ray. Leonardo di Caprios beste, uten tvil. Jeg er sikker på at Nilam kan plukke opp et par triks fra den filmen.

Men på ett punkt har gutten et stykke igjen å gå. Personalbehandling. Elementær HR. Derfor har jeg gitt Nilam sitt eget fadderbarn fra Nicaragua. Kan han ta vare på Benito, så kan han hanskes med egne ansatte. For gutten er en tøffing. Og med litt startkapital, hvem vet? Men han får kanskje fylle sju først.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook