FELLESKAP: Sammen med tegnekollegaer i en ombygd stall på Tøyen har tegneserieskaper Flu Hartberg sin arbeidsplass. Foto: John T. Pedersen
FELLESKAP: Sammen med tegnekollegaer i en ombygd stall på Tøyen har tegneserieskaper Flu Hartberg sin arbeidsplass. Foto: John T. PedersenVis mer

– Jeg har nok ikke røska ordentlig i kristendommen ennå

Serietegner og illustratør Flu Hartberg bruker gjerne sin kristne bakgrunn når han tegner.

(Dagbladet): - Jeg kunne gått i krigen for mer tegning i skolen, sier serietegner og illustratør Flu Hartberg til Dagbladet.

I en oppusset stall på Tøyen holder han og tre tegnekollegaer til i sitt eget studio.

Hartberg er mannen bak tegneserier som «Fagprat» og «Moderator», som begge er tegneserier du kan lese i Dagbladet og på Dagbladet.no.

I STALLEN: Flu Hartberg i tegnestallen på Tøyen.  Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
I STALLEN: Flu Hartberg i tegnestallen på Tøyen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

Å tegne er både jobb og terapi for 36-åringen.

–Det er meditativt å sitte med store fargeleggingsprosjekter, sier «Fagprat»-skaperen.

Han mener tegning bør integreres bedre i skoleundervisningen, og at hver skoledag bør ha minst to timer obligatorisk tegning.

–Tegning handler om å forstå verden rundt seg, og vite hvordan ting henger sammen, sier Hartberg og utdyper:

–Avstumpa visuelt

–I naturfag ville elevene lære mye mer om de tegnet atomene, og ikke bare leste om dem.

Utenfor tegnestallen lever Hartberg det han kaller «et sjukt vanlig familieliv».

–Så kommer jeg på jobb, og har den luksusen det er å kunne forsvinne inn i fantasien.

Hartberg tror mangelen på tegning og kunstundervisning i skolen gjør at folk blir apatiske når det kommer til det visuelle.

–Når det settes opp et kjøpesenter som ser ut som en søppeldunk midt i nabolaget, så er det ingen som reagerer på det fordi de er blitt avstumpa visuelt, sier han i en liten tirade.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ufordragelig Messias

For øyeblikket er han igang med å fullføre bokversjonen av «Moderator» som har gått i Dagbladet i to år, myldreboka «Borte vekk i verdensrommet», i tillegg til den nye tegneserien om «Jasmin fra Biri»

Hartberg forteller at «Jasmin» var en gammel, uforløst idé som han har hentet fram på nytt.

Saken fortsetter under serien.

NY: «Jasmin fra Biri» kommer snart i Dagbladet også. Danmark har allerede fått en smakebit av den frittalende jenta. Faksimile: Flu Hartberg
NY: «Jasmin fra Biri» kommer snart i Dagbladet også. Danmark har allerede fått en smakebit av den frittalende jenta. Faksimile: Flu Hartberg Vis mer

–Jeg ville tegne at Messias kom tilbake, men det ble i form av en ufordragelig tenåringsjente, sier Hartberg og tenker seg om.

–Hun ser vel mer ut som en gammel dame, men med unge klær, sier han og ler.

Serien er laget på forespørsel fra den danske avisa Politiken.

De skrev til ham i en direktemelding på Instagram, noe Hartberg så først en måned seinere.

Heldigvis ville danskene fortsatt ha nordmannens særegne strek på baksida av avisa, og det i ti uker. Fra 30. juli blir «Jasmin» også å se i Dagbladet.

«Jasmin» er en frittalende karakter, som ved en feiltakelse oppfordrer befolkningen til mer onani i hverdagen.

Egentlig er det ingenting Hartberg syns er for drøyt å tegne.

Ingen selvsensur

–Jeg har nok aldri sensurert meg selv fra å tegne noe, sier Hartberg, og understreker at det er humor han driver med.

–Jeg gidder jo ikke å tegne noe som jeg ikke syns er morsomt, bare for å ikke støte noen, sier han.

De siste åra er verden blitt smertelig klar over kraften en tegning kan ha, sist gjennom terroren i Paris der tegnere i satiremagasinet Charlie Hebdo ble drept.

–Har du noen gang vært fristet til å tegne Mohammed?

–Det har jeg ikke noe behov for, og jeg ville nok kvie meg av hensyn til familien, sier han.

–Men jeg blir skikkelig sint av at det er sånn, at noen får fortelle andre hva de ikke får tegne, legger han til.

I tegneserien «Jasmin» henter han sin egen bakgrunn fra et veldig kristent hjem på Tåsen i Oslo.

–Da jeg vokste opp skulle du ikke kødde med Gud, Jesus eller stille kritiske spørsmål, det var uhørt i min familie og i familier vi omgikk.

Oppgjør med barnetroen

Selv tok han et oppgjør med barnetroen som 13-åring, noe som føltes som et viktig valg å ta.

–Men familien ble skuffet over at jeg var den første ikke-troende i slekta, forteller han, og understreker at en slik løsrivelse er smertefull.

TYNN TUSJ: Hartberg syns det er meditativt å sitte og tegne deltajer. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
TYNN TUSJ: Hartberg syns det er meditativt å sitte og tegne deltajer. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

–Men det betyr ikke at man er mindre glad i hverandre, sier han.

De religiøse temaene går igjen i tegneseriene Hartberg lager, og han føler han seg ikke ferdig med temaet.

–Det ligger mye under overflaten, jeg har nok ikke røska ordentlig i kristendommen ennå, sier han.

Hartberg forteller at det som barn var dramatisk å ha en allmektig gud, som man gjerne skulle frykte.

–Det krasjer jo veldig med det å være ungdom, å skulle stå til ansvar for en høyere makt, sier han.

Det gjorde at han begynte å lete etter bevis, og testet Gud en dag i skolegården sammen med en kamerat.

«Gud åpnet den ikke. Det var ganske bittert, og jeg gikk rett i kjelleren, dro hjem og hørte på Vanilla Ice.» Flu Hartberg

–Vi mente at det var det mest ryddige, å liksom sjekke om Gud og engler fantes, sier Hartberg.

Hva gjorde dere?

–Vi ba gud om å åpne den låste døra inn til gymsalen.

–Hva skjedde?

–Han åpnet den ikke. Det var ganske bittert, og jeg gikk rett i kjelleren, dro hjem og hørte på Vanilla Ice.