Bedre kunnskaper: Som folkevalgt politiker mener jeg at jeg som «ikke-faglært» innen helse og omsorg bør lese meg opp for å styrke min allmennkunnskap om demens, skriver Hans Ek. Illustrasjonsbilde. Foto: © Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto
Bedre kunnskaper: Som folkevalgt politiker mener jeg at jeg som «ikke-faglært» innen helse og omsorg bør lese meg opp for å styrke min allmennkunnskap om demens, skriver Hans Ek. Illustrasjonsbilde. Foto: © Hartmut Schwarzbach / Argus / SamfotoVis mer

Jeg har sett demens på nært hold i min mors siste leveår. Er vi gode nok på det?

Jeg mener demensomsorgen må integreres mer og bedre innen helse og velferd og gis et mer helhetlig fokus.

Meninger

Debatten om demens og demensomsorg blir stadig mer aktuell. Vi opplever at demens som lidelse er økende i den norske befolkning og at flere og flere blir rammet av tilstanden. Ikke bare eldre, men også yngre rammes. Derfor har man satt en grense på 65 år for å skille mellom eldre og yngre med demens, og følgelig også en forskjell når det gjelder behandling og omsorg.

Mange av oss har nok blitt kjent med personer med demens på en eller annen måte. Selv har jeg sett demens på nært hold i min mors siste leveår. Jeg har også lest boka til tidligere fiskeriminister, Jan Henry T. Olsen (Ap), som fikk demens i ung alder og i sin tid som minister. Hans historie grep meg og motiverte meg til å lære mer om sykdommen. Senere har jeg lest den nyutgitte boka til Kirsti V. Solheim «Demensguiden - Holdninger og handlinger i demensomsorgen».

Som folkevalgt politiker mener jeg at jeg som «ikke-faglært» innen helse og omsorg bør lese meg opp for å styrke min allmennkunnskap om demens. Dette gir perspektiver og grunnlag for å mene noe når vi skal styre Fredrikstad kommunes helse og velferdstilbud.

Begrepet demens blir i dag brukt som en fellesbetegnelse på flere lidelser og brukes uansett alder, mens begrepet aldersdemens brukes om personer over 65 år. Per i dag kan ikke demenssykdommer kureres. Imidlertid kan vi gjøre mye ut fra et miljøbehandlingsperspektiv, slik at personen likevel kan oppleve god livskvalitet og mestring.

Ved alle demenstilstander foreligger det kognitiv svikt. Det kan arte seg som svekket oppmerksomhet, svekket læringsevne og hukommelse, svekket språkevne, for å nevne noe. Det oppstår også adferdsmessige avvik som for eksempel depresjon, tilbaketrekning, vrangforestillinger, uro, vandringer. Og ikke minst motoriske tap som muskelstivhet, styringsproblemer, ballansesvikt og inkontinens.

Når det er sagt, kan slike kjennetegn også skyldes annen svikt, slik som depresjon og lavt stoffskifte. Og det er da vi er inne ved sakens kjerne. Det kreves fag- og legekompetanse for å stille den riktige diagnosen og skille mellom demens og demensliknende tilstander, slik at den kurerbare tilstanden blir behandlet. Dette er selvsagt vesentlig for å gi personen med demens riktig behandling, pleie og omsorg.

Det kreves god fagkompetanse for å kunne samhandle hensiktsmessig med personer med demens som bor hjemme eller på institusjon. Og ikke minst kreves at helsearbeideren har kunnskap om miljøbehandling, alderisme, personlighet, selvbilde, og det viktigste: personsentrert omsorg (PO). PO er blant annet et begrep for verdier som omhandler hvilket menneskesyn vi har, og hvordan dette synet viser seg i vår samhandling med personer med demens. At helsearbeideren lar personen tre fram mer enn sykdommen. Kort sagt: «Vi dusjer ikke en kropp, vi hjelper fru Hansen med å dusje»

Vi må ta med at selv om personer med demens utvikler intellektuell svikt, oppstår det ikke automatisk følelsemessig svikt. Dette må vi huske hvis vi synes en person med demens reagerer irrasjonelt. Fortvilelse kan gjerne være årsaken, uten at personen klarer å formulere det.

Som sagt er oppmerksomheten rundt demens økende her i samfunnet. Innen frivilligheten gjøres det mye. Nasjonalforeningen for folkehelse har engasjert seg sterkt innen «pårørendearbeidet» og forskning innen fagområdet. Her i Fredrikstad har vi en egen lokal demensforening som utfører mye flott arbeide.

Fredrikstad kommune har også et godt tilbud for å møte utfordringer til denne pasientgruppen. Vi har vår egen delplan for demens, og det er som kjent opprettet dagtilbud, demens-team, pårørendeskole og ikke minst «Grønn omsorg - Inn på tunet».

Men spørsmålet er om det er godt nok?

Jeg mener demensomsorgen må integreres mer og bedre innen helse og velferd og gis et mer helhetlig fokus. Tiltak som må gjøres er blant annet økt kunnskap hos ansatte i form av krav til grunnopplæring og videreutdanning i demens.

Demensplan 2015 legger vekt på sentrale grunnleggende prinsipper for en bedre demensomsorg, og ikke minst at demensomsorg skal være er en god omsorg for alle.

Det er også høyst aktuelt her hos oss i Fredrikstad, og noe som vi må ta fatt i innen vår egen helse- og velferdstjenesete.

Jeg mener at Fredrikstad kommune må følge opp sitt eget planverk. Og selvsagt må det finansieres.