DEBATT

Homokamp og Kirka:

Jeg har sett liv gå i stykker. Jeg har sett tro gå i knas

Den norske kirke tar tydelig avstand fra homohat. Men vi bør ikke være sein til kritisk selverkjennelse og beklagelse. For kirken har bidratt til å øke menneskers skam, når den kalte deres kjærlighet for synd.

SKAM: Den norske kirke tar tydelig avstand fra homohat. Men vi bør ikke være sein til kritisk selverkjennelse og beklagelse, skriver Kristin Gunleiksrud Raaum i Kirkerådet.
SKAM: Den norske kirke tar tydelig avstand fra homohat. Men vi bør ikke være sein til kritisk selverkjennelse og beklagelse, skriver Kristin Gunleiksrud Raaum i Kirkerådet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Daniel Skjevik-Aasberg, 1. nestleder i Unge Høyre har en viktig artikkel i Dagbladet 9. juli.

Da vi på Kirkemøtet i 2017 vedtok at det skulle innføres en vigselsliturgi for likekjønnede par – som kan brukes av alle, var det en merkedag og en historisk dag. For LHBT+-ere er det et uttrykk for at deres kjærlighet ikke lenger behandles som mindreverdig. Mye urett er begått gjennom historien overfor lesbiske, bifile, homofile og transpersoner.

Jeg har ved flere anledninger tatt kraftig avstand fra den behandling mange LHBT+-ere har opplevd. Jeg har sett smerten på nært hold. Jeg har sett liv gå i stykker. Jeg har sett tro gå i knas. Kirken bør ikke være sein til kritisk selverkjennelse og beklagelse. For kirken har bidratt til å øke menneskers skam, når den kalte deres kjærlighet for synd. Vigselsvedtaket har bidratt til å rette dette opp igjen.

Men fortsatt skjer det – både i form av hatefulle ytringer – og i form av vold. «Homo» brukes som skjellsord (Rundt 10 prosent grøsser når de tenker på homofile menn, kunne vi lese nylig.) Stadig kan vi lese om par som blir slått ned fordi de leier på åpen gate – og er av samme kjønn. I Orlando ble 49 LHBTere skutt og drept på nattklubben «Pulse». De ble drept på grunn av hvem de var. På grunn av hvem de elsket. Det var mange som da skjønte at vi kan ikke ta for gitt at LHBT-ere er trygge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer