HOLDNINGSPROBLEM:  Det er viktigere for meg å kunne glede meg til å gå på jobb, enn å ha syvsifret årslønn, skriver Sommerstad.  Foto: Ragne Borge Lysaker
HOLDNINGSPROBLEM: Det er viktigere for meg å kunne glede meg til å gå på jobb, enn å ha syvsifret årslønn, skriver Sommerstad. Foto: Ragne Borge LysakerVis mer

Jeg hater å bli spurt hvorfor jeg valgte å bli murer

Jeg har ikke valgt murerfaget fordi jeg ikke er smart nok til å bli noe annet.

Meninger

Det slår aldri feil. Hver gang jeg forteller hva jeg gjør, blir jeg møtt med skeptiske ansikter, og frasen «Hvorfor i alle dager valgte du dét yrket?»

Jeg valgte yrket mitt av samme grunn som alle andre. Det er det jeg har lyst til å bruke arbeidsdagen min på. Jeg har valgt yrket mitt etter endt treårig videregående, i en studiespesialiserende linje.

Jeg har ikke valgt murerfaget fordi jeg ikke er smart nok til å bli noe annet. Jeg har ikke valgt murerfaget fordi jeg ikke fikk jobb noe annet sted.

Innlegget ble først publisert i Tønsberg blad.

Jeg har aktivt valgt murerfaget, og helt uten hjelp fått en lærlingkontrakt, på eget initiativ, fordi jeg syntes håndverket i murerfaget var spennende.

Vet du hva? Det er ikke greit at du spør meg i den tonen, hvorfor jeg valgte faget mitt. Jeg har holdt meg i skinnet en mengde ganger, for å unngå snerre tilbake til en nyutdannet sykepleier som vifter med høyskoleutdannelsen sin, at «du hadde ikke holdt til lunsj engang, uansett hvor mange grufulle eksamener du har bestått».

For det er slik, at jobben min ikke er noe mindre viktig, enn din, men hver gang du spør meg i den tonen, får du det til å høres ut som en straff.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er riktig at vi har tunge dager. Det er riktig at vi jobber ute, i bitende kulde og slapseregn. Jeg har dager hvor det kjennes ut som skuldrene mine skal kollapse og falle av, eller beina bare nekter å lystre etter at jeg har truffet sofaen.

Men det vi også har er et utrolig arbeidsmiljø. Når vi går hjem for dagen, har vi skapt noe. Det jeg gjør i dag, kommer til å bli stående i tiår fremover.  Jeg bygger hjem, hvor unger vokser, opp, flytter hjemmefra, og kommer tilbake til jul. Jeg pusser fasader og endrer bybildet. Jeg setter synlige, varige spor på hele kvartaler. Jeg har kollegaer jeg kan fjase og skravle med hele dagen, og vi liker å gjøre det du anser som «Drittjobb».

Hvis ungdom som meg slutter å velge jobben du ser ned på, vil ingen skape verdiene andre forvalter. Du må gjerne prøve å være eiendomsmegler, for leilighetene ingen har bygd, eller kommer til å bygge. Lykke til med å være sykepleier, kirurg, eller lege, uten legekontorer, sykehjem, eller sykehus. Det skal godt gjøres, å være pedagog, økonom, ingeniør, eller sosiolog, om du må gjøre det sittende på skogbunnen.

Holdningene dine er et problem, fordi vi er avhengige av nye generasjoner håndverkere. Generasjonene som ikke vil velge håndverksfagene, fordi statusen er så fryktelig lav. Det er fordi mennesker som deg ser skeivt på dem, og lurer på hva som er feil med dem.

Håndverksfagene har flere problemer enn manglende lærlingplasser.  Det er nedprioriterte fag med et omdømmeproblem, som ikke blir bedre av den evinnelige messingen om at byggfagelever er skolesvake elever, som ikke orker å fullføre videregående. Når jeg møter voksne mennesker som er positivt overrasket over at jeg kan lese, skrive, regne, og skjønne hva du sier, selv om du synes selv at du bruker det avanserte vokabularet ditt, så skjønner jeg at noen gir opp.

Vi har mistet en generasjon håndverkere, vi har ikke råd til å miste en til. Før vi slutter å se ned på håndverkere, og andre fagarbeidere, kommer heller ikke yrkesfagproblematikken til å forsvinne, om vi så har to lærlingplasser per elev.

Hvorfor har jeg valgt murerfaget? Fordi det er viktigere for meg å kunne glede meg til å gå på jobb, og like jobben min, enn å ha syvsifret årslønn, og å ha «Fin nok» jobb.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook